VIKTIG: Nye tiltak i forbindelse med spredning av ringormsmitte Rogaland

26. november 2020
Les mer
image001

VIKTIG: Nye tiltak i forbindelse med spredning av ringormsmitte Rogaland

Situasjonen i Rogaland anses nå for mer uoversiktlig enn tidligere i høst. Næringa innfører derfor strengere tiltak for å redusere risiko for smittespredning fra besetninger med uoppdaga ringormsmitte.

Tiltakene er utarbeidet i samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

Konsekvensene av å få ringorm inn i besetningene er svært store for den enkelte bonde som må gjennomføre omfattende og kostbare tiltak.

Vi oppfordrer derfor alle til å sette seg godt inn i vedlagt dokument.

Dokumentet finner du her.

Se kart som viser smittesoner. Vær ekstra varsom om du har hatt beitedyr i områder innenfor sonen.

klikk på bilde for visning:

Meldepliktig sykdom

Det er viktigere enn noen gang at en brurker smittesluse konsekvent, og den må være ren.

I tillegg bør dyrebilsjåfører har beskyttelsesbekledning frå topp til tå, dersom de må inn i dyrerommet.

De samme gjelder andre all annen persontrafikk.

Ert godt tips er å følge retningslinjene bak helsestorfe.

Om en oppdager symtopmer (endringer i hudlaget på dyra)må du kontakte veterinær eller Mattilsynet.

Kontaktpersoner i Fatland:

Guro Hansen: Tlf. 95 89 63 20

Siv Undem: Tlf. 99 71 23 51

Prisprognose på svin for jul og nyttår 2020

10. november 2020
Les mer
AdobeStock 191603849

Prisprognose på svin for jul og nyttår 2020

Jula nærmer seg og sammen skal vi igjen sørge for at forbrukerne får god julemat, til rett tid og med best mulig kvalitet.

Dette gjør Fatland i samarbeid med dere produsenter og våre kunder. For å klare dette må vi lage en prisløype og justere optimaliseringstilleggene, og disse tilleggenes vektgrenser, tilpasset salget.

Dette er samme opplegg som er gjort tidligere år og som svineprodusent er det viktig å tilpasse slaktingen til denne prisløypen for å få et best mulig økonomisk resultat av slaktinga før jul.


Det legges opp til følgende prisnedtrapping (prognose) før jul og nyttår 2020:

Uke 49, fra 30. november

Ingen planlagte prisendringer.
Utslaktingsstrategi: Slakt all gris som vanlig, gjerne rundt ca. 120-125 kg levendevekt.

Uke 50, fra 7. desember

·       90,1-95,0 kg: ned kr 0,40 pr. kg.

·       95,1-105,0 kg: ned kr 0,70 pr. kg.

·       Over 106,1 kg: ned kr 0,40 pr. kg.

Utslaktingsstrategi: Slakt all gris fra ca. 110 kg levendevekt.

Uke 51, fra 14. desember

·       Lettere enn 83,0 kg: ned kr 0,40 pr. kg.

·       83,1-85,0 kg: ned kr 0,60 pr. kg.

·       85,1-93,0 kg: ned kr 0,90 pr. kg.

·       93,1-100,0 kg: ned kr 1,10 pr. kg.

·       100,1-105,0 kg: ned kr 0,60 pr. kg.

·       Tyngre enn 105,1 kg: ned kr 0,40 pr. kg.

Utslaktingsstrategi: Dette blir den siste slakteuka før julehandelen, så slakt alt som er over 72 kg ferdig slaktet dvs. ca 105 kg levendevekt.

Siste slaktedag før jul blir fredag 18. desember.

Uke 52, fra 21. desember

·       Lettere enn 81,0 kg: ned kr 0,40 pr. kg

·       81,1-83,0 kg: ned kr 0,60 pr. kg.

·       83,1-85,0 kg: ned kr 0,80 pr. kg.

·       85,1-90,0 kg: ned kr 1,00 pr. kg.

·       90,1-100,0 kg: ned kr 1,20 pr. kg.

·       100,1-105,0 kg: ned kr 0,80 pr. kg.

Det er ikke planlagt slakting denne uken.

Uke 53, fra 28. desember

Ingen planlagte prisendringer.

Siste slaktedag før jul er fredag 18. desember.

Viktig informasjon:

Det slaktes ikke gris i romjula på vårt slakteri i Oslo. På Ølen og Jæren går det som normalt.

Dersom du har spørsmål rundt dette eller lurer på hva som blir rett slaktestrategi hos deg nå, ta kontakt med produsentrådgiver gris i Fatland, Harald Pedersen, tlf 98253911 eller på epost harald.pedersen@fatland.no

Sauekontrollen: Nå gratis medlemsskap ut året

09. november 2020
Les mer
Utsikt

Sauekontrollen: Nå gratis medlemsskap ut året

Med Sauekontrollen får du en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra fødsel til slakting.

Sauekontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen og grunnlaget for avlsarbeidet på sau i Norge. Det er i dag over 5.000 medlemmer i Sauekontrollen.

Sauekontrollen er åpen for alle norske saueprodusenter. Du kan velge om du vil registrere dine da selv, eller la en slakterirådgiver registrere for deg.

Er det mye data jeg må registrere? Svaret er nei. Kun følgende må registreres:

  • Lamming
  • Høstvekt på lam
  • Melde ut alle dyr som dør på annen måte enn at de slaktes

Det er en rekke andre registreringer tilgjengelig, men disse er frivillige.

Sauekontrollen har egen app som er inkludert i medlemsskapet, og derfor gratis å laste ned samt å bruke. Appen kan brukes av alle sauekontrollens medlemmer og er i stor grad et verktøy for registreringer og enkle oppslag i fjøs og på beite. Appen krever ingen internettilgang, men må synkroniseres etter utførte registreringer.

I appen kan følgende registreres: paring,fostertelling, lamming, veiing, helse, utmelding, notater, etiketter, beite/tilsyn og slipp/sank.

Ut fra registreringene du gjør kan du hente ut rapporter som f.eks. vår- og høstlister, værresultat, slakteresultater, middeltall, noteringslister til bruk i fjøset, årsoversikter, avlsverdier, rangeringslister og mye mer. Det er opp til deg som bruker å bestemme hvilke opplysninger du ønsker å ha med i utskriftene og hvordan du vil ha de oppstilt/rangert. Du kan også kjøre ut rapporter på enkelte grupper av dyr f.eks. alle søyer født i 2019 eller alle dyr på et angitt beite.

Med Sauekontrollen får du en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra fødsel til slakting. Dette gjør at du kan analysere resultatene i egen besetning og sette deg nye mål. Meld deg inn og få tilgang til våre verktøy!

Kilde: Animalia.no

Ønsker du å melde deg inn, fyll ut innmeldingsskjemaet her eller ta kontakt med ditt slakteri.

Medaljerush til Fatland under NM

29. oktober 2020
Les mer
Skjermbilde 2020-10-30 kl. 10.58.10

Medaljerush til Fatland under NM

I ettermiddag vant Fatland NM-gull i kategorien "Grill og Wiener", "Tradisjonelle pølser", "Fenalår" og "Spekekjøtt oppskåret".

I tillegg fikk vi sølv for Coop grillpølsee, Coop Spicy Chiken-pølser med ost, Xtra salami og Heneriettes fenalår.

Beefy sausage Smak* Spekeskinke,  og Coop Spekeskinke fikk bronse.

Antall produkter i de forskjellige klassene var:

Pølser tradisjonelle (grill og wiener): 36 produkter bedømt
Snadderpølser (spesialpølser): 106 produkter bedømt
Spekekjøtt (også oppskåret): 62 produkter bedømt
Spekepølse: 102 produkter bedømt

Vi er fryktelig stolte, sier konsernsjef Terje Wester. Han viser til flotte arbeidere og gode råvarer.

Pølsene som vant NM-gull og sølv, er produsert for Coop av Fatland i Sandefjord, og det var en glad gjeng som tok imot nyheten.

- Vi må skynde oss å bestille kake til i morgen, sier Tom Eknes.

Alle resultater fra NM i Kjøttprodukter 2020 kan du lese her.

Fagartikkel for sau: «Når nettene blir lange»

27. oktober 2020
Les mer
sau

Fagartikkel for sau: «Når nettene blir lange»

Startskuddet for neste års lammekjøtt-produksjon er allerede i gang, om ikke rett rundt hjørnet for de fleste. Med dette menes årets paring, og i denne teksten ønsker vi å redegjør for de viktige faktorene som avgjør en vellykket paringssesong. Det er nemlig slik at når daglengden forkortes, og temperaturen synker, går søyene inn i brunstsyklus. Kunnskap og rutiner gir godt resultat, og vi ønsker å dele de beste tipsene med deg.

Brunstsesong og brunstsymptomer

Fruktbarheten på norske søyer er stort sett veldig god. Denne kommer som et resultat av at dyr med brunstmangel, eller dyr som ikke blir drektige, slaktes ut. Etter mange generasjoner med denne utslaktingen er det avlet frem dyr med god fruktbarhet.

Brunstsesongen og paringssesongen er en relativt kort sesong i saueholdet. Det er først og fremst avtagende daglengde, temperatur og tilstedeværelse av vær som er avgjørende om søyene kommer i brunst. Faktorer som avvenningstidspunkt, fôring og hold er også av betydning.

I løpet av en sesong vil ei søye ha 3-5 brunster om den ikke bedekkes. Vanlig sykluslengde er 16 dager bestående av en synlig brunst i starten og en i slutten av syklusen. Synlig brunst er den perioden søya står for væren, og tillater paring. Det er derfor vanskelig å registrere brunstsymptomer uten bruk av vær. Både i forbindelse med naturlig paring og inseminering anbefales det derfor tilstedeværelse av vær, både for å fremme brunst, men også for å kunne registrere brunstsymptomer.

De mest typiske brunstsymptomene er at væren snuser på søya og løfter overleppen. Den kan også lage små «humrelyder» mens den trenger seg inntil søya. Søya viser at hun er i brunst ved å oppsøke væren og riste på halen. Hun har som regel ett våkent blikk og ørene opp og frem. Dersom væren prøver å ri søya og søya svarer med å huke seg for å urinere, kan det tyde på at hun ikke er i brunst, eller er i en tidlig fase av brunsten. Gi henne tid og prøv igjen neste dag.

Den synlige brunsten varer som regel 30-60 timer. Den er kortest hos yngre dyr, og tidlig og sent i sesongen. Eggløsningen skjer som regel i løpet av siste halvdel av brunsten og varer i 1-2 timer. Det anbefales å sjekke brunst, for eksempel ved å leie væren i flokken minst to ganger om dagen eller å ha væren stånde i binge med snusekontakt. Erfaring viser at det beste tidspunktet for naturlig paring er 12 timer etter at søya står for væren. Lam har oftere kortere brunst og bør derfor pares noen timer tidligere.

Inseminering

Inseminering er i hovedsak kunstig overføring av sæd, utført av seminteknikere (sauebønder med insemineringskurs). Ved inseminering blir frossen sæd ført inn i skjeden ved hjelp av en inseminator, etter opptining. Det er varierende tilslag mellom bruk, men en kan forvente at mellom 60-70 % av søyene som insemineres blir drektige. Riktig valg av inseminasjonstidspunkt er en viktig forutsetning for gode resultater. Det er derfor veldig nyttig å kjenne til brunstsymptomene og brunstsyklusen til den søya som skal insemineres.

Eggløsningstidspunktet spiller sentral rolle i valg av tidspunkt, i og med at eggene bør befruktes straks etter eggløsning. Sædcellene har en begrenset levetid etter at de er plassert i søya og bør derfor legges i skjeden 1-2 timer før forventet eggløsning.

Drektighet

Lengde på drektighet er ca 145 dager for de fleste raser. Den er ofte lengre hos eldre dyr, kortere hos søyer med store kull i tillegg til litt variansjon mellom rasene.

Tabellen viser forventet lammedato regnet ut frå 147 dagers drektighet.

Paringsdato Lammedato
20. november 16. april
30. november 26. april
10. desember 6. mai
20. desmber 16. mai

Omløp

Omløp vil si at søya kommer i ny brunst på tross av paring eller inseminasjon. Det er mange ulike forhold som kan forårsake omløp, men de vanligste er at søya er under- eller overfôra, underernært på mineraler og vitaminer, har skader eller infeksjoner i kjønnsorganene, er i hormonell ubalanse eller forgiftning. Omløp ved inseminering skyldes som oftest feil inseminasjonstidspunktet eller dårlige rutiner av sædbehandlingen.

Ved naturlig paring skal en være obs på at sædkvaliteten forringes dersom væren har vært syk i forkant av paringssesongen. Dersom flere søyer kommer i omløp etter same vær, bør det vurderes å finne ny vær til disse, evt få en veterinær til å sjekke sædkvaliteten på væren som søyene kommer opp etter.

«Mine beste fjøstips» -  Ivar T Kyllingstad

Ivar T Kyllingstad er sauebonde i Gjesdal i Rogaland. Han har 120 vinterfôra spælsøyer og er medlem i vær-ring. Her deler han sine beste tips for paringssesongen:

Rutiner

«Det er viktig å følge godt med på dyra i paringsperioden. Jeg er mye i sauehuset, og sjekker søyene for brunst 3 ganger i døgnet; første gang om morgenen kl 06.00, så på ettermiddag kl 16.00 og siste runde kl 23. Jeg leier væren i ett bånd, og går gjennom bingene med søyer. Da viser det veldig tydelig hvem som er i brunst og bekrefter det jeg allerede har observert når jeg kommer inn i fjøset».

Ivar stopper opp og ser rundt seg. Så begynner han å peke rundt på sauene.

«Den der borte løper, og den blåe der, og den som stikker hodet frem der»

Ivar forklarer hvordan har ser disse tegnene før han har hentet væren: de løfter ørene, ser rundt seg, er nysgjerrige og vifter med halen.

«Noen henger forkle på væren og slipper den løs for å finne sauer i brunst. Jeg har den i bånd og leier den rundt»

Hvordan velger du rett vær til rett søye?

«Jeg er driver aktivt med avl og er med i spæl-ringen i Rogaland. Her har vi et godt utvalg av værer fra ringen som jeg bruker. I tillegg inseminerer jeg ca. 25 søyer årlig. Jeg bruker avlsplanen i Sauekontrollen aktivt, både for å sjekke innavlsgrad og indeks for å finne rett vær til rett søye. De som skal insemineres velges stort sett ut i fra indeks, men jeg sjekker dem først for skavanker eller uønskede egenskaper, som for eksempel dårlig ull. Disse søyene får naturlig paring med en av ringens værer».

Hvordan lykkes du med inseminering?

«Jeg går ofte med væren for å sjekke brunst. I tillegg oppbevarer jeg dunken på en varm plass, slik at det ikke er for kaldt når strået tas ut og gjøres klart. Jeg prøver å være effektiv slik at det ikke går for lang tid fra jeg tar strået ut av dunken til sauen er ferdig inseminert. God hygiene er viktig, så jeg bruker tid på å holde utstyret rent og vasker søya bak før inseminering. På insemineringskurs lærer en masse nyttig!

I fjor fikk jeg tilslag på 19 av 25 inseminerte søyer. Det var jeg godt fornøyd med. De som løper opp igjen blir da naturlig para»

«Jeg vil også anbefale å synkronisere sauene. Det er arbeidsbesparende både på høst og i lamminga om våren».

Har du satt deg egne målsetninger for produksjonen din?

«Ja det har jeg:

  • Alle slaktelam skal oppnå krav til kvalitetslam, Elitelam eller ElitePluss
  • Søyene skal ha gode bruksegenskaper, som gode føtter og god jurhelse. I tillegg ønsker jeg høye indeks-tall
  • Jeg avler ikke mot ett høyt lammetall, men vil gjerne ha to lam i snitt pr. søye. Og så er det viktig at søyene kommer hjem på høsten, med to fine lam»

Til slutt, du har bare spælsauer. Hvorfor?

«Disse sauene har gode morsegenskaper. Det er trivelig å jobbe med søyer som har de gode instinktene på plass. Og så er varigheten på de voksene søyene veldig god».

Vi takker Ivar for at vi fikk besøke han hjemme på gården og ønsker han lykke til videre!

Råd om sluttfôring av lam om hausten

20. oktober 2020
Les mer
IMG 4333

Råd om sluttfôring av lam om hausten

Slaktesesongen 2020 har så langt vert god. Fatland har slakta veldig mange gode lam i Ølen, Jæren og Oslo. Så langt har slaktelamma i Fatland vore svært gode, med høge slaktevekter og gode kvalitetsklassar. Dette gjer oss gode råvarer som er veleigna for vidaresal til butikk, industri og restaurantar.

Takk for leveransen til alle gode småfeleverandørar!

Sjølv om sesongen stort sett har vore god, har dei fleste slaktelam gåande att som ikkje er slaktemogne. Spørsmålet er: Korleis få de slaktemogne snarast mogleg?

Her er nokre tips

  • Vaksiner mot pulpanyre. Både slaktelam og livlam/ kåringslam kan med fordel vaksinerast då det ikkje er tilbakehaldsfrist på denne vaksinen.

  • Gode haustbeite kan gje god tilvekst, gjerne i kombinasjon med kraftfôr som støtte. NB: Følg med på trivsel og avføring! Lam som er utrivelige og har laus avføring veks ikkje. Men no i oktober er kvalitet på beitegras redusert dei fleste stader. Det er å anbefale å sette inn slaktelamma no.

  • Innefôring med fri appetitt av kraftfôr, grovfôr og friskt vatn gir fart på tilveksten. Bruk gjerne kraftfôr tilpassa lam – for eksempel Formel Lam Haust (FK) eller tilsvarande. Trapp opp fôringa stegvis. I teorien kan lamma ha ein tilvekst på 10-12 kg i månaden ved slik fòring.

Om du ikkje gjer fri tilgang kan du gje lamma ca.300 gram kraftfôr/ 2-3 gonger daglig.

  • Spesielt små lam (under 35 kg) kan ver fordelaktig å fora inne.

  • Klypp lamma når du set dei inn, då aukar appetitten og dei veks betre.

  • Sorter lamma etter kjønn og størrelse.
  • Sørg for at lamma på sluttfôring er friske og frie for innvendige parasittar. Behandle om naudsynt. Hugs at behandla dyr har tilbakehaldsfrist på levering av slakt (snakk med din dyrlege).
  • Ønskjer du ein plan for sluttfòring i din buskap, eller har andre spørsmål om sau, ta gjerne kontakt med oss!

Hilde K. Håland
Tlf: 982 42 214

Tore Oftedal
Tlf: 9694618

Lykke til!