AdobeStock 254658135

Prisløype storfe sommer/høst 2020

Det legges opp til Fatland Ekstra på kr. 0,50 i uke 30, og kr. 1,00 i uke 31.

Denne fjernes så når engropris stiger med kr. 1,50 3. august.

Det vil si at avregningsprisen stiger med kr. 0,50 i uke 30,  kr. 0,50 i uke 31 og kr. 0,50 i uke 32.

Når august starter trappes Angustillegget ned som planlagt til kr. 4,50.

31. august går avregningspris ned kr. 0,50.

Kjøttfetillegget trappes ned kr. 1,00 7. september.

Deretter trappes Fatland kilo pluss 350 kg ned kr.0,50 14. september.

Så kommer vi til telledato og der går prisen samlet sett ned med kr 3,00 per kilo.

Slik ser da prisløypen ut:

Andre endringer:

01. august 2020: Angustillegget reduseres med kr. 3,00 til kr. 4,50.

07. september 2020: Kjøttfetillegget reduseres med kr. 1,00 til kr. 2,00. Dette øker til kr .3,00 igjen 30. november.

14. september 2020: Fatland Kilo pluss 350 reduseres med kr. 0,50 til kr 1,50. Denne øker til kr. 2,00 igjen 30. november.

DSC00382

Ludvig Vikesdal gir deg oppskriften på gode resultater

Ludvig og Marit Vikesdal kan vise til fremragende slaktedyr, og de er ikke redd for å dele hva som ligger bak suksessen.

Vi møter Ludvig og kona Marit på gården i Bjerkreim en fin mai-dag. Ekteparet er i full gang med dagens gjøremål.

– Yrket er en livstil og en jobb. Det er lite fritid, sier Ludvig med glimt i øyet.

Ekteparet ble Fatland-produsenter da de tok over familiegården til Marit i 1991. Før Ludvig ble bonde, jobbet han med salg i 17 år.

På gården i dag har de rundt 50 sauer og 60 storfe.

– Vi hadde flere dyr før, men vi er blitt gamle, seier Ludvig og ler.

– Hva er det som driver dere?

–  Det er interessen, og så er det gildt å se når dyrene trives og gresset vokser. Premien for arbeidet henter du inn når du får gode slaktedyr.

STOLT BONDE: Ludvig Vikesdal har ingen planer om å trappe ned som bonde, slev om han er over vanlig pensjonsalder. – Jeg vil jobbe så lenge kroppen tillater det.

I april leverte ekteparet fra seg 23 okser på 20,5 måneder, som hadde en snittvekt på 388,3 kilo.

Dyrene ble klassifisert slik:

  • En i R
  • Åtte i R –
  • Ti i O +
  • Tre i O
  • Fettprosenten var tre minus til tre på de fleste.
  • To dyr var Simmental, resten NRF.

GODT BIDRAG: Her ser vi skrotten av okse nummer 1198. Rase NRF. vekt: 446,5 kg. Klasse: R-. Fett: 3. Alder 21 mnd.

– Det er ei god kone som er hemmeligheten. Hun steller så godt med kalvene, sier Ludvig og smiler fornøyd.

Han legger til:

– Jeg har vært heldig. Jeg får kjøpe spedkalver hos naboer. De har fine dyr, og når en starter med et godt emne og en steller det godt, blir resultatet ofte bra. I tillegg må en ha litt is i magen og vente til de er slaktemodne.

Kalvene får melkeerstatning i tillegg til kraftfôr, og silo helt fra starten.

Videre sier han at han gir tre kilo TopLac Nøytral fra Fiskå i hele perioden, og fri mengde silo.

– Idrettsfolk trenger mye proteiner for å bli gode, jeg tenker at det gjelder for oksen også, sier den erfarne bonden.

De gjør det også godt på sau, og har dekningsbidrag som ligger i toppskiktet i kommunen.

– Jeg er opptatt av at sauene skal gå med lamma de får selv, og søyene med firlinger går på beite nær huset. Lammene tilleggsfôres med kraftfôr.

Imponert

Storferådgiver i Fatland, Guro Hansen, er imponert over ekteparet.

– jeg er imponert over tyngde og særlig de gode klassene på NRF-dyrene. Det vitner om godt dyrestell fra start til slutt.

Hun fortsetter:

– De bruker tid på dyrene, og de ser hvert enkelt individ. Han prioriterer å leie hjelp til vedlikehold på gården, slik at han får brukt tid på dyrene i fjøset. Det er i hovedsak der verdiene blir til.

Rådene Guro vil gi til andre er å passe på å gi dyrene en god start, bestemme seg for ett nivå som en vil slakte på, og legge fôrløypa deretter.

– Det kan også lønne seg å følge med på priseløypene, og bestemme slakting deretter om mulig. Dersom en ikke er fornøyd med slaktedyrene i egen besetning: Snakk med rådgiver eller fôringsrådgiver. Vi samarbeider ofte med fôringsrådgivere for å skreddersy løsninger til enkeltbesetninger.

Heier på mellomstore gårder

Ludvig håper at det blir lagt til rette for at flere mellomstore gårder kan drive godt i framtida.

– Vi ser at det blir lagt opp til stordrift, men jeg tenker at stort ikke nødvendigvis betyr bra.

Han tror også stordrift kan bli en belastning for nye og yngre bønder som trør inn i yrket.

– Mange unge skal bygge ut alt med en gang. Da kan gjeldstyngden bli hard og vanskelig å leve med.

Han mener at hans beste tips er å bygge opp gården sakte, men sikkert, stein for stein.

– Det tror jeg er det beste. I tillegg er det lett å glemme de viktige oppgavene i fjøset dersom en har for mange andre ting gående på gården. Dyrestell må alltid komme først, avslutter han.

Ludivg Vikesdal og kona Marit Vikesdal.

( Den første versjonene skreiv vi at Luvdig er 74 år. Det stemmer ikkje, han er 70 år.)

DSC00260

– Yrkesstatusen min har fått en opptur under korona

Fatland-bonde Vegard Voll (28) tok over familiegården for syv år siden. Til tider synes han det har vært vanskelig å ha yrkestittel som bonde. Men etter at korona gjorde sitt inntog i Norge merker Voll at folk setter mer pris på det han gjør.

–  Norsk landbruk har fått et ufortjent dårlig rykte på seg, særlig innen klima. Men den siste tiden har for eksempel luftkvaliteten blitt bedre og bedre, selv om landbruket går som normalt, sier Voll.

Ifølge NRK viser satellittbilder at luftforurensingen i noen europeiske storbyer er mer enn halvert etter korona. Grunnen skal være redusert veitrafikk.

–  Jeg opplever også at folk er mer bevist på hvor maten kommer fra, og det er vi bønder som sørger for at folk kan kjøpe mye av den maten de spiser hver dag.

Vegard Voll er glad for at flere er postitive til norsk landbruk i disse tider.

Vegard og kona, Anna Rimestad Orre, har de siste åra investert nærmere 14 millioner kroner i ett nytt og toppmoderne fjøs. Sommeren 2019 stod det klart.

–  Det er skummelt å bruke så mye penger på gården. Økonomien til bøndene kan være utfordrerne, men vi håper at fremtiden byr på gode rammevilkår for oss bønder. Det kan bidra til at situasjonene rundt økonomi blir enklere.

Voll som er en relativ fersk Fatland-bonde, er glad for å ha rådgivere og oppfølging fra Fatland i ryggen.

­– Jeg kom ganske nylig tilbake til Fatland. Dette fordi jeg savnet servicen jeg fikk hos dere. Nå får jeg snakke med personer som er lokalkjent, og veien fra bonden til kunden er kort. Jeg forholder meg stort sett til de samme personene hver gang jeg tar kontakt, og det er en trygghet for meg.

Glad for økt produksjon

Neste uke leverer Voll 17 flotte okser til Fatland, og han bidrar da til at vi kan levere norske kjøttvarer til våre kunder og forbrukere.

–  Målet for oss i Fatland er at vi skal slakte mest mulig av råvarebehovet på egne anlegg, og nye leverandører hjelper oss til det. Fatland øker slaktemengden i også i år, og bøndene vet at vi arbeider aktivt for å øke verdiskapingen i Norsk landbruk, sier konsernsjef Terje Wester.

Før påske lanserte Fatland bedre priser på svin og storfe, for å støtte bøndene som er i en krevende økonomisk situasjon.

Vegard Voll og konsernsjef Terje Wester

Vegard Voll og Terje Wester utenfor gården til Voll på Sola.

–  Vi har en økonomisk evne til dette, og veldig mange bønder har gitt oss ros for initiativet.

Det er også kjekt å se at konkurrentene kommer etter med lignende tiltak. Det viser at markedet fungerer, sier Wester.

Konsernsjefen kan også avsløre at vi har planer om å gi småfebøndene gode nyheter før høsten.

Spent på jordbruksforhandlingen

Fatland var tidlig ute med å sende innspill til Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukerlag, om at vi støtter en forhandling for å gi økte priser på kjøtt.

­ –  Av «våre» kjøttslag er det bare gris som er et ledd i forhandlingene. Prisutvikling på småfe og storfe er under volummodellen, og her er det markedsregulator som spiller inn endrede priser. Bonden skal ha kompensert for kostnadsveksten, og må ha en inntektsutvikling som sikrer rekrutteringen til faget, sier Wester.

Han legger til:

– Vegard er et eksempel på en ung bonde som satser mye på å utvikle gården, og da må vi som selger kjøttet fra gården kunne bidra til at økonomien utvikler seg godt. Vi håper at resultatet av de forenklede forhandlingene blir bra, avslutter Wester.

AdobeStock 268709557

Godt salg av svinekjøtt gir prisøkning fra 27. april

Det er stor etterspørsel etter norsk gris. Vi nærmer oss grillsesongen og folk planlegger sommerferie i Norge. Derfor forventer et veldig godt salg i de nærmeste månedene.

Det har kommet flere gode nyheter for slaktegrisprodusenten, og nå vil vi også øke smågrisprisen med 25 kroner. Produksjon av svinekjøtt er et samarbeid mellom smågrisprodusent, slaktegrisprodusent og slakteri. Den økte fortjenesten som slaktegrisprodusenten nå får, bør deles med smågrisprodusenten.

Smågrisprodusenten har også hatt krevende økonomi lenge. Vi i Fatland vil derfor fra 27. april garantere at smågrisprisen øker med 25 kr.

Hvis markedsregulator øker prisen før denne datoen, er vi glade for det. Hvis ikke tar vi det på våre puljetillegg.

Vektgrensen for Optimaliseringstillegget øker

Fatland vil fra 27. april øke vektgrensene på vårt optimaliseringstillegg opp 2,5 kg. Nytt vektintervall blir: 80,0-90,0 kg.

Optimaliseringstillegget er kr/kg 1,20, og er viktig for slaktegrisprodusenten.

Fra 14.april 2020 økes Fatlands optimaliseringstillegget med 0,50 kr/kg til kr 1,20 kr/kg. Topp-prisen på gris går opp til 90 kg fra samme dato, og dette er en forbedring på 80 øre/kg i vektgruppen 85,1-90 kg. Fatland har med dette gitt våre slaktegrisprodusenter gode muligheter til å styrke sin økonomi.

Økt optimaliseringstillegg kr/kg 0,50 x 85 kg kr 42,50.

Økt slaktevekt 3 kg (fortjeneste pr kg 14-16 kr) kr 45,00.

Økt avregningspris med kr/kg 0,80 i vektintervall 85,1-90,0 kg vil gi 70 kroner i bedre betaling for grisen i denne vektgruppen.

Se også egen sak om levendevekter ved innmelding, slakt, og utslaktingsstrategi,for å oppnå våre bonuser og tillegg.

Fatland vil følge markedsutviklingen, og hvis det blir behov for å sette ned slaktevektene litt, vil vi endre vektgrensen for optimaliseringstillegget ned igjen.

Mitt innlegg (1)

Kjære Fatland-produsent, kollega, kunde og forbruker

Vi er inne i en annerledes tid.

Hele Norge er rammet av Korona i en eller annen form. Vi står midt i en krise, som minner oss på at samhold og felleskap er viktigere enn noen gang. Pandemien rammer samfunnet og mennesker ulikt. Men for de som er rammet, uansett form, ­er det hardt og brutalt.

Vi i Fatland vil gjøre det vi kan for at hverdagen skal gå rundt. Matproduksjon er en samfunnskritisk funksjon, og vi har sammen med våre 5000 bønder en viktig jobb å gjøre – hver dag.

Vi har hørt på myndighetene sine råd og iverksatt tiltak for å redusere risikoen for smitte ved våre anlegg, og i kontakt med kunder og leverandører.

En veldig stor del av våre medarbeidere er direkte involvert i slakting, skjæring, foredling, pakking og transport. De møter på jobb som vanlig, og er glad for det.

Korona-situasjonen minner oss på at vi er sårbare og at det vi ellers tar som en selvfølge, ikke er det! Norske forbrukere er glade i norsk landbruk, men dette kan være vanskelig å oppdage i den mediedekningen vi har hatt i 2019 og tidlig i 2020.

De stemmene som mener at kua er det største klimaproblemet, har kommet lett til forsidene. Nå ser vi at den norske matproduksjonen er viktig, og media sin oppmerksomhet er mer i tråd med hva folk tenker.

Korona-tiltakene har i stor grad samlet nasjonen om det nære, og om at alle skal gjøre en innsats for å ta vare på de som er i risiko-gruppene. Norsk landbruk og matproduksjon gjør dette mye enklere, og det er også en verdiskaping som fungerer hver dag, 365 dager i året.

Fatland forstår at mange bønder er urolige

Vi er alle opptatt av å holde oss friske, og for en bonde ligger det et ekstra ansvar og stelle dyrene hver dag. Mange trenger arbeidskraft fra utlandet, for å få driften til å gå, spesielt de som driver grøntproduksjon.

Mange viser støtte til bonden nå. Folk ønsker å kjøpe produkter som de leverer. Det sikrer bondens inntekt. I tillegg jobber faglagene og våre organisasjoner som NHO Mat og Drikke og Kjøttbransjens Landsforbund godt for å sikre at rammebetingelsene er best mulig.

Bøndene har små marginer i sin produksjon, og Fatland vil etter påske gi bedre betaling for gris og storfe. Vi mener at bonden sin økonomi må styrkes, og da er dette vår måte å bidra til det.

Vi ønsker at bøndene skal ha en inntekt som gjør det interessant å satse videre, og sikre at rekrutteringen til landbruket er god.

Vi har også en forventning til at Bondelaget og Småbrukarlaget får gjennomført jordbruksforhandlinger som går på pris nå i vår. Dette slik at bøndene får et nødvendig prisløft fra 1. juli. Kostnadsutviklingen i landbruket er betydelig.

Vi avslutter med noen lyspunkt

Fatland har sett en kraftig økning i salget i mars, og hittil i april. Fatland har den største delen av salget direkte til dagligvare, og vi ser at folk prioriterer å handle god mat når de må holde seg mer hjemme.

De siste fire ukene har vi økt salget med sirka 20 prosent. Myndighetene har i praksis stengt grensehandelen, og dette tror vi også betyr veldig mye for salget, spesielt i Øst-Norge.

Helt avslutningsvis vil jeg gi ros til ansatte, leverandører og kunder for å legge til rette for at ting skal gå bra!

En ekstra stor takk fra oss i Fatland ­– til de utenlandske ansatte som har avlyst hjemreisen for å besøke familien. Dette for å kunne gå på jobb og hjelpe oss å holde produksjonen oppe. De har ofret mye for oss, og det setter vi stor pris på.

Det er også viktig for oss å rose myndighetene for en veldig god dialog, og for å gi oss i matbransjen god hjelp til å løse utfordringene som kom så plutselig. Politikere og byråkrater har jobbet hardt for å gi oss løsninger vi kan leve med – samtidig som situasjonen har vært veldig krevende.

Med ønske om at alle holder seg friske: God påske.

Vennlig helsing fra Terje Wester.

konsernsjef i Fatland.

Fatland øker puljetillegget på storfe

27. mars 2020
Dette vil være med å styrke økonomien til alle som slakter storfe.
Les mer
AdobeStock 254658135

Fatland øker puljetillegget på storfe

Dette vil være med å styrke økonomien til alle som slakter storfe.

Vi øker nå puljetillegget på storfe med 0,20 kr. fra 13. april.

Dette gjelder alle puljer og alle kategorier av storfeslakt og vil derfor være med å styrke økonomien til alle som slakter storfe!

Samtidig legger vi også til rette for at flere kan oppnå våre vekttillegbonuser Fatland kilo Pluss 300 og Fatland kilo pluss 350.

Vi senker kravet for å oppnå våre bonuser her fra R- til O+ på begge tilleggene.

På en O+ ung okse som er 330 kilo vil du da få utbetalt 561 kroner mer på dette dyret enn per i dag! Dette inkluderer Fatland Kilo Pluss 300 tillegg på kr 1,50 og kr 0,20 i økt pulje.

På en O+  ung okse som er 360 kilo vil du få utbetalt 792 kroner mer på dette dyret enn per i dag! Dette inkluderer Fatland kilo pluss 350 tillegg på kr 2,00 og kr 0,20 i økt pulje.

Flere fordeler

Dette kan gi stort potensiale for forbedring av økonomien i din besetning! Sammen med kvalitetstilskudd har det aldri vært så lønnsomt som nå å heve slakteresultatet.

Det viser seg også at ved å slakte på høyere vekter (300+, 350+) er det større sjans å oppnå høyere klasse.

Med litt høyere vekter kan derfor storfebonden oppnå bedre økonomi samt vi får mer norsk storfekjøtt ut i markedet.

Hos noen produsenter, har vi i Fatland, sammen med fôringsrådgivere, jobbet systematisk for å heve slaktevekt og slakteklasse med gode resultater.

Ønsker du en vurdering på din besetning  og mulighetene som ligger der så tar du kontakt med:

Guro Hansen
Mobil 95 89 63 20