Siste nytt

Bestefar kjøpte denne gården i 1923. Severin Fatland snakker om gården sin, der Fatland slakteri på sett og vis kommer fra. Siden selgeren av gården utvandret til Amerika, fikk bestefar en hest og to kyr med på kjøpet. Allerede samme høst var fjøset fullt av dyr.

Severin Fatland finner fram en historiebok som faren har laget. Der kan man lese at det var flere gårder til salgs i området på den tiden, men at størrelsen og beliggenheten gjorde valget enkelt.

– På vinterstid arbeidet bestefar som kommisær i Oslo. Til våronna, om sommeren og litt ut mot høsten jobbet han her på gården. De våget å tenke nytt, og reiste for eksempel med båt til hovedstaden med kjøtt som de solgte der, sier Severin Fatland.

– Da bestefar og etter hvert også mine onkler jobbet med å bygge opp slakteriet Fatland, valgte far å bli på her. Han drev gården fra 1966 til jeg overtok i 1990, forteller Severin som er oppkalt etter den driftige bestefaren.

Yngst i søskenflokken

- Jeg var mye sammen med bestefar da jeg var liten. Jeg viste tidlig interesse for gård og dyr, og deltok i arbeidet på gården. Min storebror, som var odelsgutt, var veldig skoleflink og utdannet seg til sivilingeniør.

– Min søster utdannet seg til sykepleier. Jeg kan ikke huske at det ble diskutert hvem som skulle overta. Jeg tror alle så at jeg hadde evnen og viljen, og det viktigste var at gården ble i familien. Jeg overtok da jeg var 29 år. Far var 67. Han hjalp meg til han var 90 år, forteller Severin.

Selvstendig bonde

- Jeg visste det var mye arbeid å drive gård, men likte tanken om et fint liv hvor man kan disponere tiden sin selv. Derfor kunne jeg heller ikke gå inn i samdrift med noen. Det var veldig populært for en del år siden, men det var ikke for meg. Jeg beundrer de som får til teamwork, men jeg klarer nok ikke innrette meg slik.

Løsdrift og dyrevelferd i fokus

For tre år siden bygget de moderne fjøs på gården, og investerte i nytt utstyr og datateknologi som lar kuene «melke seg selv». Samtidig økte de melkekvoten fra 385.000 liter til 460.000 liter for å komme på et nivå som var bærekraftig for driften. I 2021 produserte 66 kyr 500.000 liter melk.

– Vi har doblet driften. Kyrne har fått dobbelt så stor plass og det merkes godt på trivselen for både folk og dyr.

Eldstemann, Rasmus, er odelsgutt. Han jobber for tiden i Nordsjøen og når han er hjemme, hjelper han til på gården. Minstemann, Lars Audun, på 20 år bor fremdeles hjemme. Han jobber på Fatland Ølen og hjelper til på gården etter arbeidstid. Begge sønnene er interessert på hvert sitt vis. Lars Audun er spesielt glad i å arbeide med dyrene. Rasmus har talent for drift og han sørger for at alt fungerer.

– For Rasmus var det nok en viktig at vi oppdaterte driften, selv om han ikke har sagt det med rene ord. Det var utfordrende og krevende for meg i starten. Når jeg strevde med dataen var det en stor hjelp at Rasmus kunne logge seg på systemene selv om han var ute i Nordsjøen, sier Severin.

Minst 40 huskelapper

– Jeg måtte jo lære, hvis ikke hadde jeg ikke fått melket kyrne mine. Nå kan jeg systemet, og jeg har fjernet alle huskelappene som hang rundt maskinen.» ler Severin.

– Når jeg tenker tilbake, smiler jeg litt av meg selv og alle de «dumme spørsmålene» jeg strevde med. Alt er jo enkelt når man kan det. Dette automasjonssystemet er bygget opp veldig logisk. De unge, som har vokst opp med data tar det nok raskere, men hvis du vil, får du det til - uansett alder, sier Severin.

Dyrevennlig drift

Kyrne er rolige og koser seg i storfjøset. Severin har det også bedre, når han ser at dyrene trives. Når morgenstellet starter, er som regel 50 kyr allerede ferdig melket.

– Det er en veldig god følelse å vite at de kan styre seg selv, og at de slipper å vente på oss mennesker.

På dataskjermen kan man se hvilke kuer har vært innom stasjonen, og kan også kontrollerer at alle spener på hvert dyr er melket.

– I begynnelsen syntes jeg det var det vanskelig å stole på teknologien, men nå er jeg trygg på at alt virker som det skal. Det er fremdeles mye datateknisk som jeg ikke behersker, men nå kan jeg det som trengs i den daglige driften. Det gir meg færre bekymringer i hverdagen. Dessuten er det godt å vite at jeg har tilgang til rådgivere som jeg kan spørre, sier Severin.

Smarte kyr og kulturbeite

– Vi fôrer stort sett likt hele året, men fra mai måned og så lenge været tillater har vi 120 mål kulturbeite til rådighet. Kyrne finner veien selv. Vi har heller ikke problemer med at beitet blir opptrødd, dyrene sprer seg godt.

– Jeg var litt spent på om kyrne ville gå i bratt oppoverbakke av egen, fri vilje, men det har fungert helt fantastisk. Det er fint å se at de lager sin egen rytme, og de har selv orden på hvem som går hvor. For eksempel er det gjerne de samme 15 som går opp og rundt høyden bak gården, forteller Severin.

Gris og litt sau i tillegg

Severin holder også grin på den gamle låven og produksjonen er rundt 400 gris som går til slakting hvert år. I tillegg har han 60 sauer som han påpeker at er viktige for sin egen trivselen.

– Vi sender dem til fjells og om høsten drar jeg til heia på sauesanking. Jeg er med i et privatbeite inne i Hildal i Skare.

God livskvalitet for folk og dyr

– Det er vel ingen som blir bonde for å komme til pengene. Gardsarbeid er tidkrevende, men det er godt å kjenne på friheten til å disponere tiden sin selv, sier Severin Fatland. Med nye systemer på plass, har han erfart at økt melkekvote ikke nødvendigvis betyr mer arbeid.

– Jeg ser på meg selv som forvalter av denne fine gården. Pengene som blir investert av meg gjør det enklere for neste generasjon så det er greit å tenke langsiktig. Severin vet ikke når odelsgutten er klar til å overta, men om noen år...

– Vi blir stadig færre bønder i Norge, jeg tror det er viktig å utvide horisonten og motivere hverandre til å satse på videre drift, sier Severin. Derfor er han åpen for å vise frem både gården, nye bygg og nytt utstyr til andre bønder som vurderer å legge om driften.

– Jeg forstår at det kan være vanskelig å bestemme seg for å investere 8-10 millioner, men slik jeg tenker må man se regnestykket i et langsiktig perspektiv. Det kommer generasjoner etter oss.

– Bondeyrket har stort potensiale for de som er tilstrekkelig interessert, avslutter Severin.