Siste nytt

I denne spalten blir du bedre kjent med noen av de flotte sjåførene våre. Erik Skretting (39) er andre generasjons dyrebilsjåfør. I jobben får han gjøre noe av det han liker best: Se landet og møte forskjellige folk.

– Hva er det beste med å være dyrebilsjåfør?

– Det er muligheten til å komme rundt omkring, fra laveste dal til høyeste topp. Jeg får møte mange forskjellige folk, og være med å håndtere alt mulig av dyr, fra smågris til store griser, fra kalver til stuter. Så får jeg også se mye av det fine landet vårt, ikke bare byene. Høydepunktene er når sauene skal kjøres opp og ned fra heia om våren og høsten, det er det kjekkeste med yrket.

– Hvor kjører du?

– Hele Jæren. Jeg kjører mye livdyr, da særlig kalv og smågris. Det blir av og til noen turer til Ølen eller Sørlandet. Jeg fikk forresten ny bil for halvannen måned siden. Det må du få med!

– Hva hører du på i bilen?

– Da er det mye podkast, som Papayapodkasten, tidligere Radioresepsjonen. Av radio blir det P1, ellers blir det Spotify og mye musikk. Da går det i danseband og country, som Alan Jackson, Garth Brooks, Scandinavia eller Lasse Stefanz.

– Hva er ditt beste minne fra jobben?

– Jeg er jo oppvokst med dette, siden faren min kjørte dyr for Fatland i 35 år. Jeg fikk være med han fra jeg var en neve liten, og har mange minner derfra. Og så har jeg fått lov å kjøre den største stuten Fatland har hatt inne til slakt.

– Hva liker du å gjøre på fritiden?

– Da tilbringer jeg tid med familien hjemme, eller vi går turer i skog og mark. Det blir også mye med idrettsaktivitetene til ungene.