Siste nytt

juni6

Holdvurdering til stor hjelp i høstsesongen!

Holdvurdering er til stor hjelp for å plukke ut rett slaktelam til rett tid. Og har du først lært deg holdvurdering, vil du ha glede av kunnskapen også resten av året!

Holdvurdering er like aktuelt uansett hva sauehold man har. «Alle» kan, og bør lære seg å vurdere holdet på egne dyr. Kunnskap om sauen sine kroppsreserver er kanskje den faktoren som spiller mest inn på resultatet om høsten, så dette er noe alle bør sette av tid til.

I denne teksten vil du lære mer om holdvurderings-skala, hvordan man holdvurderer i praksis og hva som er av betydning for lammet sin tilvekst.

Holdvurderingskurs arrangert av Fatland er nyttig og lærerikt
Holdvurderingskurs arrangert av Fatland er nyttig og lærerikt.
Caption

Hva er holdvurdering?

Holdvurdering er en metode for systematisk å vurdere sauen eller lammet sin kondosjon og kroppsreserver.

Utgangspunktet er en vurdering av fettlaget 3 punkter på dyret, rett bak siste ribbein.

  1. Over torntapp
  2. Tverrtapp
  3. Muskel og fettfylde i sadel

Det er nyttig å kjenne til holdet til lammet, fordi:

  • Du som bonde kan justere fôringa gjennom beiteplanlegging, enten for hele flokken eller enkelt dyr, og for å sikre at alle dyr får det beite/ den fôringa de skal ha. Det er av stor betydning for dyrevelferden at hvert enkelt individ har rett fôrgrunnlag til en hver tid.
  • Lammet sine kroppsreserver påvirker dyret sin tilvekst og trivsel, og et lam i godt hold reduserer risikoen for sykdom.

Holdvurderings-skalaen

Holdvurderings-systemet er basert på 6 hovedgrupper, som igjen deles opp i halve poeng.

Holdgruppe 0 – Ekstremt mager

Holdklasse 0 er nær ved å dø. Det er ikke mulig å kjenne muskler eller fett mellom bein og skinn.

Korleis holdvurdere?

Når ulla er relativt kort, får man et brukbart inntrykk av holdet ved å sjå på lamma, men for å kunne bedømme holdet mer nøyaktig, må man kjenne på de.

Kjenn på torntappene og tverrutvekstene på ryggen, bak siste ribbein.

Gjennomføring:

  • Kjenn så hardt at fingerspissen blir hvit
  • Ta grep om ryggen
  • Stryk over ribbein
  • Ta grep om halerot
  • Tenk over hva du kjenner – om det er bein eller fett/kjøtt

Det kan være til god hjelp å skrive ned hva man «tror» lammet slakter seg som. Sammenligne med slakteoppgjøret når det kommer i mittfatland, eller på avrekningen. Lammeslakttilskuddet fra staten i dag 450 kr per lam for alle lam i slakteklasse O+ eller bedre. For et lam på 18 kg utgjør tilskuddet 25 kr per kg!

Tips til vanlige problemstillinger

Ved å holdvurdere kan man oppdage avvik i flokken og kan sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt.

  • Magre lam: De vanligste årsakene er at de har fått for lite mat, men årsaken kan også være sykdom hos mor, parasitter eller annen sykdom. Tenk over hvordan beitet kan utnyttest bedre, enten ved gjødsling eller sambeiting med for eksempel storfe. Avføringsprøver vil kartlegge evtentuelle parasittangrep.
  • Stor holdvariasjon i flokken: Prøv å finne fellesfaktorer for de svakeste lamma. Lammingstidspunkt, tidspunkt for beiteslepp, beitevariasjoner eller status på mødrene.
  • Små, men feite lam: Lamma har mest sannsynleg fått en knekk i beitesesongen slik at tilveksten har stoppet opp. Grunner til det kan være sykdom hos mor eller lav beitekvalitet en periode. Da kan utviklingen av lammet stagnere, og lammet kan starte avleiring av fett. Slike lam kan slaktes på lavere vekt, for å unngå fettrekk på oppgjøret.
  • Store, men magre lam: Store lam viser at de har hatt gode vilkår tidlig i vekstperioden, men at noe har oppstått i siste del av sesongen. Det kan være tilfelle av lav beitekvalitet, eller parasittangrep på sensommeren. Avføringsprøver vil avdekke eventuelle parasitter. Store og magre lam bør behandles for parasitter og sittes på støttefôring før slakting.

Lammetilvekst

På et ordinært friskt NKS- og spællam kan man forvente en daglig vår og sommertilvekst på 300 gram per dag. Dette tilsvarer omtrent 120 gram slakt per dag.

Det er sterk sammenheng mellom lammet sin tilvekst de første leveukene og høstvekten. Tapt tilvekst om våren kan ikke erstattes gjennom sommeren, slik at høy vårtilvekst er avgjørende for at lam skal være slaktemodne tidlig høst.

Hva bestemmer vekst?

På et ungt lam vil tilveksten bestå mest av bein og muskler mens en aukande andel av tilveksten vil bestå av feitt når dyret nærmer seg slakte-vekta. Tilvekstevna avtar etter hvert som lammet blir eldre. Når lammet har avleira passelig mengde fett (2- til 3-) er det slaktemodent. Hvor tungt et lam kan bli uten at det avleirar mer fett enn dette, er bestemt av arv, miljø og kjønn:

  • Tunge raser med høy tilvekstevne og vaksenvekt som Norsk Kvit sau, er slaktemodne ved en høgere vekt enn lettare raser som Spælsau og Sjeviot.
  • Lam med normal god mattilgang om våren som derfor utnytter det genetiske potensialet for tilvekst tidlig i livet, blir slaktemodne ved en høgere vekt enn lam med lavere vårtilvekst.
  • Vêrlam har generelt høyere tilvekstevne og vaksenvekt enn søyelam. Verlam er derfor slaktemogne ved en høyere vekt enn søyelam.

Over viser en tilvekstkurve med forventet tilvekst hos et friskt lam. Utgangspunktet er at lammet er snaue 5 kg ved fødsel. Med en tilvekst på 300 gram per dag, vil vekstkurven se slik ut. I løpet av 150 dager skal lammet ha lagt på seg 45 kg levende vekt, dvs 45 kg + 5 kg = 50 kg haustvekt. Man kan forvente at alle lam har en slakteprosent på 40-42 %.

En tommelfinger-regel: Levande vekt delt på 2, minus 5 kg = slaktevekt.

Eksempel: Levande 45 kg/2 = 22,5 kg – 5 kg = 17,5 kg

Andre saker