Siste nytt

– Myndighetene her i landet burde se det som sin plikt å sørge for at vi produserer det av mat som landet vårt har kapasitet til, mener rådgiver i Fatland, Guro Hansen. Hun er redd det vi nå opplever blir en global matkrise.

Hansen viser til at Yara tidligere i vår gikk ut med tydelige advarsler om hvor sårbare de lange verdikjedene er for matproduksjonen i landet. Yara løftet temaet opp i internasjonale medier og deltok blant annet i FN sin krisegruppe for mat og gjødsel.

– Men det var ingen som hørte etter hva de sa. Nå konstaterer Yara at analysen de gav i mars var riktig. De stenger flere fabrikker i Europa. Som bonde bekymrer dette meg noe helt enormt, fordi jeg vet hva dette har å si for matproduksjonen. Dette forsterker den globale matkrisen betraktelig, sier Hansen engasjert i et Facebook-innlegg.

Fordelingen må endres

Hun er soleklar på at det må komme radikale endringer i fordelingspolitikken globalt dersom en skal se en forbedring.

– I Norge klarer vi oss nok, så lenge bønder gidder å være bønder. Vi klarer oss så lenge vi fortsetter å kjøpe mat ut av hendene på de som sulter i verden, i stedet for å bruke pengene til å ruste opp matberedskapen her hjemme. I flere andre verdensdeler har de ikke de samme forutsetningene som oss. Flere sulter og hungersnøden øker drastisk, mener Fatland-rådgiveren.

«Du må ikke sove»

Guro Hansen mener det ser ut som at regjeringen styrer mot en reduksjon i norskprodusert mat. Hun mener redningspakkene er for dårlig rustet, og at de kommer for sent på banen.

– Noen faller helt utenom støtteordningene, som for eksempel der strømutgiftene til å kjøle ned gulerøtter blir så høye at bonden velger å pløye dem ned. Jeg kan ikke forstår at landet vårt skal styres av en gjeng som sitter og ser på at ryggraden i landet forvitrer.

– Kjenner du Arnulf Øverlands pust i nakken, spør Hansen og viser til Øverland sitt dikt «Du må ikke sove»: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov å gå der og glemme!»