Siste nytt

– Jeg er oppvokst i en jordbrukskommune og har alltid vært fascinert av gårdsarbeid. Det var naturlig å hjelpe til hos venner når det var behov for det, men jeg drømte aldri om å drive gård, forteller Siri som er utdannet markedskonsulent. Drømmemannen og den store forelskelsen ville det annerledes.

Etter at Siri og Jon Lea var blitt et par, ble det av flere grunner aktuelt for Jon, sammen med Siri såklart, å overta familiegården. Året var 2002, og paret bestemte seg umiddelbart for å drive gården sammen, som et felles prosjekt. Siri smiler og forteller at Jon er skikkelig raus. Han, som er oppvokst på gården, forsto at hun trengte å finne sin egen vei inn i den nye hverdagen. Derfor fikk hun lov til å prøve seg frem, uten å møte kritikk når hun trådte feil. Det ble en enorm styrke.

Jon bekrefter at det har vært viktig for begge at Siri fant sine egne styrker og interesser innenfor gårdsdriften. Dette kan være et godt råd til odelsgutter og -jenter som finner kjærligheten hos en som ikke er vokst opp på gård.

Siri har fremdeles ikke lyst å kjøre traktor

–  Jeg har fått lov til å prøve meg på forskjellige oppgaver her på gården, men traktorkjøring var ikke noe for meg. I starten tenkte vi at begge måtte kunne gjøre alt, men vi fant fort ut at det var bedre å fordele oppgaver, slik at vi begge får konsentrere oss om det vi liker og behersker best, sier Siri.

Fordelingsnøkkelen er slik: Jon og Siri har gardsutsalget felles. Jon har ansvaret for drift av storfe, produksjon av grovfôr, melk og kjøtt. Siri har ansvar for hønsehuset, som ble bygget nytt i 2005. Det er ikke til å stikke under en stol at de gode resultatene med høner, hane og produksjon av rugeegg, har gitt Siri en trygghet som bonde. Det har stor verdi i hverdagen. Nå har hun startet ysteri og høster nasjonal anerkjennelse for de gode ostene som produseres på gården. Gården ligger fantastisk til på en høyde med utsikt helt ned til havet. Hele Jæren ligger foran dem.

Fra bås og bur til moderne drift

2004 hadde Jon 200 stuter i nybygget løsdriftfjøs og 40 kyr på bås. Rugeeggproduksjonen var den gang organisert på gammelmåten. Nye regler for dyrehold ville på sikt tvinge fram endringer i gardsdriften, og det unge paret brukte mye tid på å finne sin egen vei i dette. De var skjønt enige om at de ikke ønsket å fjerne seg for langt fra den opprinnelige gårdsdriften, og har erfart at det kan være lurt å stille spørsmål til de mer erfarne bøndene, og undersøke hvilke argumenter som ligger til grunn for tidligere valg og avgjørelser.

I 2016 kom nybygget for melkekyr og per i dag har han levert rundt 100 slaktedyr til Fatland. Det å starte foredling av egen melk her på gården var en ny, fin tanke. De liker å bidra til det norske mangfoldet, på matfronten. Bølingen består hovedsakelig av NRF, men de har også rasen Charolais. Det er godt organisert i Fatland og Jon er veldig fornøyde både pris og kvalitet. Han opplever at folkene på Fatland lytter til deres ønsker, og bidrar til å løfte fram deres produkter på en god måte.

Overtruffen kvalitet

– Det kjøttet vi får tilbake til gården for å selge i vårt eget gårdsutsalg holder uovertruffen kvalitet, og dette skyldes håndteringen hos Fatland Jæren. Uten det gode samarbeidet, hadde vi ikke fått dette til, nikker begge.

Kan vi starte ysteri egentlig?

Idéen til ysteriet vokste frem i slutten av 2019. Nærmere bestemt etter at Siri hadde vært på det berømte julemarkedet i Egersund.

– Jeg kom hjem full av virkelyst og pågangsmot og fortalte Jon at nå vil jeg starte osteproduksjon på gården, forteller Siri. Ysteriet ble offisielt åpnet 14. desember 2019, få måneder senere ble verden rammet av Covid-19.

–  Utrolig nok, og på tross av pandemien fikk vi en god start på ysteriet. Et grundig forprosjekt gjorde at vi kunne konsentrere oss om utvikling av gode produkter, og gjennomføringen av de strategiske planene vi hadde lagt, sier Siri.

Godt fundament med god hjelp

I starten ble ostene ble solgt gjennom Reko-ringen, i gårdens eget utsalg og de satset mot restaurant og storkjøkken. Planen var salg gjennom dagligvarebransjen etterhvert, men pandemien sørget for at de måtte snu seg rundt mot dette markedet tidligere enn planlagt når restaurantbransjen ble så hardt rammet.

– Forprosjektet vårt hadde kartlagt mulighetene og planene lå klar, det var egentlig bare å snu om på rekkefølgen og gå til neste salgskanal, forteller Siri.

Heldigvis hadde omsetningen i ysteriet rukket å bli stor nok til at en kunne søke om videre utviklingshjelp fra Innovasjon Norge. Støtte derfra sikret fase 2 i forretningsplanen og det har vært med på å bygge et solid fundament for videre drift og satsing.

Sommeren 2020 løsnet det med distribusjon og Ystepikenes oster har fått plass både hos Coop og NorgesGruppen.

– Nå er vi en del av sortimentet i 6-7 fylker, forteller Siri glad. Hun understreker at det har vær helt avgjørende med positiviteten og hjelpen fra Innovasjon Norge. De støttet kartleggingsprosjektet og var positive helt fra start, noe som ble avgjørende for oss. Det har gitt oss god selvtillit og tro på fremtiden, sier hun.

Glede og åpenhet

Gårdsutsalget er selvbetjent store deler av tiden, men de har folk som hjelper til i helgene.

–  I utsalget er det et stort vindu inn mot ysteriet der alle kan se hvor produksjonen av den lokale osten foregår. Det er viktig for oss at det er åpent ysteri, her er det ingen hemmeligheter, avslutter Siri.