Siste nytt

For Roar Stentun har jobben som selger og kjededirektør i Fatland blitt som en livsstil. – Vi må utvikle oss hele tiden, og da er det viktig å ta telefonen uansett når den ringer, sier den engasjerte salgssjefen.

Roar Stentun er opptatt av å se i glasskulen, verken markedet eller kunden vil være slik i fremtiden som de er i dag. Alt utvikler seg ekstremt raskt, og for å bli en attraktiv leverandør er det viktig å ikke stagnere. Det betyr at en hele tiden må tenke på «hva kan vi gjøre bedre til neste sesong».

– Og vi må lese hva kunden vil. Ta julematen for eksempel, den rører vi ikke med. Den norske kunden vil ha tradisjoner til jul og ikke en indisk inspirert ribbe på julaften. Til grillmaten på sommeren må vi teste ut mer, kunden reiser mye og tar med seg smaksopplevelser hjem som de gjerne vil teste ut på grillen selv.

Det aller viktigste for å skape god vekst er og blir samarbeidet med bonden, mener Stentun. Uten bonden har vi ikke råstoff og dermed mister vi kjernevirksomheten vår, mener han.

– I tillegg er det viktig for oss å samarbeide godt med andre aktører. Noen ganger produserer vi alt hos oss, andre ganger produserer vi produkt på våre produksjonslinjer med råvarer fra andre. Det er viktig å kunne være totalleverandør på alt som gjelder kjøtt, og levere alt fra a til å.

Fra skjæring til pølsemaking

Lovordene om Stentun er mange. «Han er veldig viktig for oss, vi hadde ikke vært der vi er i dag uten han», sier de som jobber lenger oppe i Fatland-systemet. Selv er han ydmyk og takknemlig for mange givende år i bransjen. Det hele startet i Skjeggerød, før han ble hentet inn som selger i Fatland-systemet.

Den første lønnslippen jeg har er fra sommerjobb i Skjeggerød i 1976, det er det jo noen år siden, sier Stentun og humrer.

Han var innom alle avdelinger fra skjæring til pølsemaking. Etter det ble han værende i selskapet, slakteribransjen viste seg å være så spennende at det var vanskelig å gi slipp. I 1985 fikk han fast jobb i Skjeggerød, i 1995 fikk han sine første oppdrag som selger da Fatland kjøpte aksjene i kjøttforedlingsbedriften. Den gang var selgeren ute i butikkene, gjorde avtaler direkte på plassen, og bakgrunnen fra praktisk arbeid på slakteriet var veldig nyttig.

– Alt var annerledes da, det har vært en enorm utvikling etterpå.

Svein Fatland kan på sin side ikke få rost kollegaen nok.

–  Han betyr så mye for oss, og har nesten fått forbud mot å slutte. Roar er en fantastisk kreativ person som har betydd mye for utviklingen og salget vårt. Jeg tror vi har snakket sammen minimum en time i telefonen hver dag i 30 år. Han er en fargeklatt av de sjeldne, som gir alt på jobb, sier han og legger vekt på at de deler visjonen om at kunden alltid skal få et ja når han spør.

–  Roar er en av de som blør for drakten. Han har gjort det umulige mulig mange ganger.

Vilje til å investere

Etter fullførte BI-studier fikk Stentun i november 2000 spørsmål om å bli salgssjef. Etterpå har det gått slag i slag. Da han fikk lederjobben hadde Fatland 10 millioner i omsetning via Coop, i dag ligger tallet på 2,5 – 3 milliarder i året. Den samme situasjonen var i NorgesGruppen der salgstallene har utviklet seg fra 300 millioner til 1,5 milliard i dag.

–  Reisen har vært helt formidabel og jeg er heldig som har fått være med. Mye av nøkkelen ligger i at Fatland-familien er framoverlent, de byr på seg selv og våger å ta risikovalg, sier han.

–  Det krever vilje til å investere for å oppleve vekst. Da vi startet med å lage produkter, produserte vi pålegg og kuttet koteletter i skiver. I dag krever kunden at 80 prosent av måltidet blir gjort klart i fabrikken og butikken. Det krever at en må investere i både utstyr og folk. Vi er heldige som har så mange dyktige personer i hele organisasjonen, slår Stentun fast.

Motivert av salgstall

Fatland har selv fire store slakteri, i tillegg fem-seks fabrikker som de samarbeider tett med, og som de har eierinteresser i.

–  Dersom vi spiller kortene våre rett så tror jeg at vi med rett fokus kan skape en vekst på 10-15 prosent de neste tre-fire årene. Svein Fatland har alltid sagt at de som har råvarene har også salget – og det er helt sant. Landbruket er i utgangspunktet godt beskyttet mot import, men en må hele tiden utvikle seg videre.

Selv blir Stentun motivert av positive salgstall og når en kan få medarbeidere til å blomstre. Å lede er jo egentlig det samme som få ting gjort gjennom andre, mener han. Likevel kan det se ut som at Stentun ikke delegerer mer enn han må.

–  Du er alltid på jobb?

–  Jeg tar i hvert fall alltid telefonen. Jeg tenker alltid at viss noen ringer så lurer de på noe, og da er det viktig at de får et svar selv om det er fredag kveld eller mandag morgen. Svarer vi ikke kan salget gå til en annen.

Jobb som medisin

Han har kontorplass i Sandefjord og omtrent 120 reisedøgn i året. Ikke minst er han takknemlig for flokken med barn og barnebarn, som også gir muligheten til å bruke tid på noe som er viktigere enn jobb. Stentun vet også at livet kan by på motstand. For mange år siden fikk han en akutt kreftdiagnose og det neste året skulle vise seg å bli knalltøft. Også da var det medisin å få lov til å sette opp eget kontor på Radiumhospitalet i Oslo, og jobbe så mye han orket.

–  Fatland har vært enormt viktig for meg i disse sykdomstidene også. I 2022 fikk jeg nytt tilbakefall, og en ny runde med heftig behandling. Da er det godt at Svein Fatland parkerer bobilen utenfor sykehuset og så kan vi drøse jobb sammen. Det er sånn vi har det i Fatland, her bryr vi oss om hverandre og har en nokså flat organisasjon der alle er like viktige.

–  Jeg feiret 60-årsdagen min med medbrakt blodpose på Park Hotell, der var blant annet mange gode kollegaer. Det er jo slike minner en tar med seg videre, sier han før han raskt avbryter.

–  Nå ringer det noen fra Coop, den må jeg ta. Her må vi prioritere knallhardt.