Siste nytt

Young man looking at cow in field

−  Hvis bonden har det bra, har dyrene det godt

Norske bønder sin psykiske uhelse har økt de siste årene, og dette er en sak som engasjerer både Fatland-rådgiver Roxana Schomann og styreleder i Etne bondelag, Roar Gundegjerde.

− Strengere regelverk og krav til investeringer gjør det mer utfordrende å drive for mange bønder, forteller Roxana som også er veterinær. Det kan føre til bekymringer og helseproblemer, som er veldig uheldig. Dyrevelferd er viktig, men bondevelferden er også svært viktig. Hvis bonden har det bra, har dyrene det godt. Vi må rett og slett sette mer pris på bøndene og ha et større fokus på dem.

I en måling utført av Agri analyse for Landkreditt høsten 2022, oppga 34 prosent av bøndene at bekymringer og depresjon hadde tiltatt de siste par årene. Bare fire prosent svarte at denne typen plager var redusert. 28 prosent opplevde ingen endring og resten oppga at de sjelden eller aldri var berørt, eller at de ikke hadde tenkt over det.

En økning fra tidligere

Tre år tidligere gjennomførte Agria analyse en tilsvarende undersøkelse der de kartla psykiske plager i bondeyrket. Nær halvparten oppga på det tidspunktet at de opplevde bekymring eller depresjon. Av disse svarte 41,2 prosent at dette gjaldt «i noen grad» og 6,5 prosent «i betydelig grad». De nye tallene viser at man har hatt en negativ utvikling hvor majoriteten opplever en økning i bekymring og stress, ikke motsatt. I jobben som rådgiver hos Fatland er Roxana mye på gårdsbesøk og ser på relasjonsbygging med bøndene som en viktig del av jobben. Hun ser med bekymring på tallene.

− Bondevelferden er alltid i bakhodet når vi er ute på besøk. Det er viktig for oss å bli kjent med bøndene og få et godt bilde av både driften og menneskene. Vi ønsker å være en støtte for dem i hverdagen gjennom faglig rådgivning, men også på det menneskelige planet. Ofte kan bare et smil eller en uformell prat gjøre en forskjell. Fra utsiden ser vi også verdien i å ha en krets med andre bønder som driver med det samme, som man som bonde kan prate med om løst og fast. Et nettverk er til stor hjelp i hverdagen.

Forskjeller i alder og kjønn

Man ser også en forskjell innenfor kjønn og alder i tallene i undersøkelsen.

Kvinnelige og mannlige bønder opplever i ulik grad at bekymringer og depresjon knyttet til arbeidet har økt, viser undersøkelsen. 44 prosent av kvinnene svarer at de psykiske plagene har tiltatt de siste årene, mens kun 32 prosent av mennene kjenner det på samme måte. Roxana peker på at større åpenhet hos kvinner muligvis er en forklaring.

− Kvinner er gjerne flinkere til å oppgi at de har plager og snakker lettere om det vanskelige. Det kan muligens forklare tallene, uten at man har fasit.
Videre ser man også at bønder under 45 år oppgir i langt høyere grad at problemet har vokst, enn de eldre. Roar Gundegjerde er bonde og styreleder i Etne bondelag. Han peker mot de økte investeringene i landbruket.

− Man har større utgifter enn tidligere i landbruket og mange sitter med mye gjeld. Det er ikke uvanlig å oppgradere bygg og utstyr for 12-15 millioner kroner etter å ha overtatt en gård. Samtidig er mange usikre på fremtiden med hensyn til kvoter og regler. I sum kan det føre til store økonomiske bekymringer.


Trøndelag, Nord-Norge, Sør- og Vestlandet skiller seg negativt ut.

Undersøkelsen viser også en tendens til at bøndene i regionene Trøndelag, Nord-Norge, Sør- og Vestlandet opplever en større økning i depresjon og bekymringer knyttet til arbeidet sitt, enn bøndene i Viken og Oslo, samt Innlandet, Vestfold og Telemark. Roar fremhever igjen investeringsgraden, samt ansvaret for dyr.

− I Rogaland, Agder og Vestland er det høy grad av kjøtt- og melkeproduksjon. Det krever ofte høyere investeringer enn om man driver med korn. I tillegg skal man ta godt vare på dyrene og deres velferd, noe som er et stort ansvar. Det kan røyne på.

I Etne er det et godt fellesskap blant bøndene, noe Roar ikke tar for gitt.

− Å være bonde er et ensomt yrke. Før gjorde man mer dugnad sammen og hjalp hverandre på gårdene. Nå leier man i større grad inn entreprenører som man ikke vet om kommer om dagen eller natten. Det er blitt mindre kollegialt flere steder og lengre mellom samtalene. Det prøver vi i Etne bondelag å gjøre noe med, ved å blant annet samle bøndene under merkelappen «Etnebonden», skape samhold og kontaktpunkter.

I tillegg har han en appell til forbrukerne og hvordan de kan støtte norske bønder.

− Ved å handle norske råvarer bidrar man til norsk matproduksjon og at hele landet er i bruk. Det er en fin måte å heie på, samtidig som man får sunn, norsk mat på tallerkenen.


Roar Gundegjerde                                 Roxana Schomann
Foto: Privat                                           Foto: Fatland AS

Andre saker