Heier på sauebøndene
Johannes Bakke er ny rådgiver for sauebøndene i Fatland. Han gleder seg til å komme seg ut til bøndene, og ikke minst til å være en god sparringpartner i utviklingen av sauedriften.
– Det viktigste for sauebøndene er jo å øke lønnsomheten, jeg håper jeg kan være med å bidra med noen gode råd som går i den retningen, sier den nyansatte rådgiveren.
Johannes har bare hatt noen få arbeidsdager i lokalene til Fatland Ølen.
– Det er lett å vise til at tilskuddene på sau bør økes, men det handler om så mye mer. Jeg kan kanskje bidra til at slaktevektene blir høyere, og at en får bedre klasser på lamma som blir leverte, sier han. Johannes viser til at han trenger litt mer tid før han kan vise til konkrete mål for de bøndene han skal jobbe med fremover.
– Akkurat nå bruker jeg mye tid på å lese meg opp på Fatland og bøndene her, det blir kjekt å komme skikkelig i gang etter hvert.
Som rådgiver vil Johannes ta tak i utfordringer han ser ute hos de ulike gårdsbrukene, i tillegg til at bøndene selv selvfølgelig kan ta kontakt med det de ønsker å diskutere.
Blir bonde selv
Johannes har bred erfaring og bakgrunn med seg inn i rådgiverrollen. Han har bachelorgrad i landbruksteknikk, er utdannet agronom og har fagbrev som anleggsgartner. Johannes har selv jobbet som avløser siden han var 15 år på gårder som drev med melkekyr, ammekyr, sau og gris. Selv om han har vokst opp i byggefelt, er både moren og faren fra gård, og veien til egen drift var kort.
– Fra nyttår blir jeg bonde, jeg også, da skal jeg leie en gård for å drive med ammekyr og storfe. I første omgang er det Limousin-kyr jeg satser på, så får vi se, sier den sindige 25-åringen, som bor i Vats.
– Du blir ikke arbeidsledig?
– Nei, det er nok sant. Men jeg liker å jobbe.
Den viktige tilveksten
Johannes er opptatt av å heie fram sauebøndene som her i distriktet utnytter beiteressurser og fjellbeite på en utmerket måte, noe som både pleier kulturlandskapet og ikke minst gir friske dyr og god kjøttkvalitet.
– Mye av tilveksten på lammene blir avgjort i lemminga og den aller første perioden. Får lamma en knekk i tilveksten da er det vanskelig å rette opp senere. Det er spesielt viktig med god kvalitet på råmelk, og jevn foring de første dagene og ukene.
– Noe av det viktigste gjennom beitesesongen er tilsynet og holde dyrene friske, det er viktig å minske smittepresset mest mulig og forebygge godt for snyltere. Sliter dyra med sykdom på beite, vil det bare forverre seg år for år, sier Johannes.
– Lam som ikke er slakteklare etter sommeren på utmarksbeite bør få komme på et godt hå-beite, det er viktig å fore de godt opp slik at en får mest mulig ut av de lammene også.
– Utmarksbeite går ikke av moten
Johannes vil gjerne hjelpe bøndene med de utfordringen de står midt oppi, om det handler om sauekontrollen, økonomiske spørsmål eller noen lurer på når det er best å sende lamma til slakt. Aller helst vil han reise mest mulig rundt for å hjelpe bøndene, både i Hordaland, Sogn og Fjordane, Ryfylke, Telemark og på Haugalandet, som er primærområdet hans. Noen ganger tror Johannes det også kan være like nyttig å være en god samtalepartner som en direkte rådgiver. Å være bonde kan være et ensomt yrke, og da er det godt med gode støttespillere.
– Jeg heier på sauebøndene våre, de er veldig dyktige og det er kjekt å se hva de får til. Dette blir også lærerikt for meg, jeg kommer til å lære mye av bøndene tror jeg. Det går ikke av moten å nytte seg av utmarksbeite, og kjøtt er også noe vi vil trenge i fremtiden.
– Og hva med kjøttproduksjonen sett i lys av klimautfordringene?
– Det er absolutt noe en skal ta på alvor, men jeg tror det er mange sider i denne diskusjonen. Beitedyr er også med på å binde karbon, og sånn sett også gjøre noe positivt for miljøet.
Publisert 25.06.2024 kl 14:29
Oppdatert 25.06.2024 kl 14:37