Kopplamproduksjon er en sårbar del av driften, og finnes i større eller mindre omfang på de fleste sauebruk. Hvordan gir vi dem best mulighet til å klare seg fram til slakting?

Et kopplam har som regel et dårlig utgangspunkt fordi det enten kommer fra et stort kull, er morløst eller er tatt fra en syk søye. Uansett årsak havner disse lammene i en «risikogruppe».

Har du planlagt kopplamproduksjon, er det viktig å ha en god strategi på forhånd. Velg lam som har best forutsetning for å klare seg i kopplam-bingen, helst et friskt og stort lam. Råmelk er helt avgjørende for at lammet skal få en god start. Sørg derfor for at lammet får nok råmelk av god kvalitet det første døgnet (2 dl per kg kroppsvekt).

Slik lykkes du enda bedre med lammina.

Sett mål for produksjonen

Det finnes flere veier til målet, og målet kan variere mellom bruk. Du kan velge å fôre lammene intensivt mot tidlig slakte-levering og høy kilopris, eller du kan velge en mer ekstensiv framfôring mot høstslakting. Finn den strategien som passer deg og driften din best.

Fôring

Uansett type framfôring er det viktig å ha kunnskap om fôring av unge drøvtyggere. Feil bakterieutvikling i vomma er et vanlig problem som skyldes for lav temperatur på melken eller at lammet drikker for store mengder per måltid.

Begge deler kan føre til at melken havner i vomma i stedet for i løypen. Feil bakterieflora gjør at vomma ikke fungerer som den skal, og resultatet blir dårlig fôrutnyttelse og svak tilvekst.

Når lammet skal venne seg av melk, må det kunne ta til seg annen fôrtype. Det bør derfor være godt i gang med både kraftfôr og grovfôr. Gi alltid fri tilgang fra start, slik at drøvtyggerfunksjonen utvikles tidlig.

Nedtrapping av melkefôring skal skje gradvis og over kort tid. Det er antall måltider som skal trappes ned, ikke styrken på melkeblandingen. Ved å vanne ut blandingen vil lammene drikke mer for å bli mette, og da øker risikoen for diaré.

Lam som skal avvennes må flyttes til en annen binge slik at de er sultne nok til å ta til seg fast føde, og for å hindre at de drikker seg mette på melk dersom de har mulighet.

Økonomi

Det krever mye arbeid å tjene inn kostnadene ved kopplamproduksjon. De siste årene har salget av mindre lam til grillsesongen vært godt og økende, og slakteriene kan derfor holde en høy pris ut til bonden. Ferske råvarer av lammekjøtt store deler av året er positivt og øker forbruket totalt.

Produktutviklingen av lammekjøtt vises i butikkhyllene, og lam på grillen er populært. Samtidig er det viktig å understreke at hovedmengden av lammeslakt bør komme om høsten, når markedet etterspør norske lam produsert langs fjord og i fjellområder.

Et optimalt kopplam er et lam med slaktevekt over 13,1 kg. Da får bonden grunntilskudd, og lam i denne størrelsen passer godt i sortimentet av grillam. For å nå 13,1 kg slaktevekt må lammet veie minst 26–27 kg og være i godt hold. Kjenn over ryggen og vurder kjøttmengden. Unge lam har høy tilvekst og slakter seg til omtrent 50 % av levende vekt.

Sett deg inn i prisløypa for årslam, og lever lammene på det tidspunktet som gir best inntjening.

Eksempel

Et sauebruk med planlagt kopplamproduksjon hadde i 2013 85 vinterfôra sauer. Det ble født 196 lam, som gir et lammetall på 2,3. Kopplammene (helst værlam) ble konsekvent tatt fra mora ved to dagers alder. Erfaringen er at de da er svært lærevillige på smokk og har fått tilstrekkelig råmelk.

De første ukene fikk lammene lunken melkeerstatning åtte ganger i døgnet fra bøtte. Antall fôringer ble redusert til fire etter tre ukers alder, og bøtta ble fjernet etter måltidet for å unngå tygging på smokken. Det var alltid kraftfôr, høy og vann tilgjengelig i bingen, selv om interessen var liten de første ukene.
Bondens kommentar: «For å lykkes med god tilvekst må man vite at alle lamma tar smokk og får nok melk. Det er ikke nok å tro eller anta i denne sammenhengen.»

Styrken på melka ble holdt konstant gjennom hele perioden, og røkteren innrømmer at styrken ofte lå minst på anbefalt nivå, helst litt over.

Resultat:

17 kopplam med gjennomsnittlig lammedato 16. april ble slaktet innen utgangen av juni med 14,4 kg, klasse U-, fett 3-. Gjennomsnittlig slaktetilvekst var 186 gram per dag. På dette bruket blir lammene fôret intensivt innendørs helt fram til slakt.

Oppsummert

Det krever mye arbeid og faste rutiner å tjene penger på overskuddslam, men potensialet i markedet er stort, noe som kan komme både slakteri og produsent til gode.