Siste nytt

FRETTE

– Et løft i saueholdet

Sauebøndene Randi Frette og Oddbjørn Sande i Etne kjenner på en forsiktig optimisme etter årets jordbruksoppgjør. Den deles av Ivar M. Mellemstrand på Jæren, som ser tilskuddene til utmarksbeite som særlig viktige.

Randi Frette og Oddbjørn Sande på Frette i Etne kommune er akkurat ferdige med lammingen for i år. De hadde 180 vinterfôra sauer og 10 værer i vinter, og mener det er nok av arbeid til de begge. Men Om det er økonomisk forsvarlig at begge er hjemme i april måned kan likevel diskuteres. Med et lammetall på vel to lam per sau har de hvert år ca. 350 merka lam som skal ut på vårbeite.

– Vi er på grensa på beitekapasiteten til denne mengden sau, så vi vurderer å redusere til 150 vinterfôra, forteller Oddbjørn. Sauefjøset er bygd i 2010 og har også sprengt kapasitet i de travle vårmånedene. Med de økte kostnadene den siste tiden, er det mer aktuelt å redusere antall sau, enn å utvide bygningsmassen.

Usikre på reell inntektsøkning

Til jordbruksoppgjøret vil vi si at vi er forsiktige optimister. Det er veldig positivt at vi får dekket store deler av den økte kostnaden som vi har sett den siste tiden, men vi er usikre på den reelle inntektsøkningen vi er lovet, sier de. Det var på tide med et løft i saueholdet og for oss som sauebønder var vi lettet og glade over avtalen. Men viktigst av alt er at alle får den inntekten som skal til for å drive forsvarlig. Vi er avhengige av hverandre, og da er det avgjørende at vi går i takt, sier Randi og viser til hvor viktig det er å beholde for eksempel norske kornbønder.

For Randi og Oddbjørn vil årets jordbruksoppgjør gi en økning i inntekten på vel kr 180 000. Dette inkluderer produksjonstilskudd, lammeslakttilskudd, dyr på beite og utmark, arealtilskudd og avløsertilskudd.

Målrettet småbruker

Ivar M. Mellemstrand eier og driv en liten gård i Time kommune på Jæren. I tillegg til å være i full jobb holder han 35 vinterfôra sauer på dette bruket. Dette er ingen stordrift, men han har et dyretall som er tilpassa jord og bygninger på gården. De fleste sauene er av den hvite langhala varianten. Ivar har vært målrettet i avlen med henhold til fruktbarhet og lammetall. Han ønsker to lam per sau og vil ikke ha kopplam. Dette har han lykkes godt med og slipper hver vår 60-70 lam på beite.

Om våren beiter han dyrka jord og gjødsla kulturbeite hjemme på gården. Fra midten av juni til starten av september har han sauene på fjellbeite i Sirdal/Setesdal-heiene. NKS sauer, med et lite innslag av Texel, produserer tunge lam med god kjøttfylde.

– Den økningen vi fikk på sau i årets jordbruksoppgjør, er viktig for å gjøre det levelig også for de små og mellomstore sauebrukene. Jeg forventer ikke å ha en stor inntekt på 35 vinterfôra sauer, men det er viktig at også de små gårdsbrukene kan holde jorda i hevd og produsere mat – med en sunn økonomi i driften. Både for å skjøtte landskapet i Norge og med tanke på total matproduksjon, er det viktig at det er drift på gårdene, både de store og små.

Norsk mat laget på norske ressurser

Ivar er også nyvalgt formann i Jæren Smalalag. Dette er et lag som organiserer sommerbeite på høyfjellet for sauebøndene, og smalen deres, på Jæren. Cirka 40.000 sauer og lam reiser hver sommer til fjells i regi av Smalalaget.

– Det er veldig viktig at jordbruksoppgjøret også styrker økonomien for de som bruker fjell og utmark til å produsere kjøtt på. Det er av stor betydning at vi produserer norsk mat på norske ressurser. Da er fjellbeitene særdeles viktige. Jeg vil si at nå er tilskuddsordningene for fjellbeite nå er gode. Tenk også på hva du sparer på å ha sauene i heia: du sparer beitene hjemme, reduserer faren for snylterproblematikk og du trenger ikke kjøpe så mye kunstgjødsel. Det er både rett og veldig bra at staten øker støtten til oss her.

For Ivar vil årets jordbruksoppgjør gi en årlig økning i saueholdet på vel kr 40.000. Dette inkluderer produksjonstilskudd, lammeslakttilskudd, dyr på beite og utmark og avløsertilskudd.

Andre saker