Hvis bonden har det bra, har dyrene det godt

Norske bønder opplever stadig større psykiske utfordringer. Dette engasjerer både Fatland-rådgiver Roxana Schomann og styreleder i Etne bondelag, Roar Gundegjerde.

– Strengere regelverk og krav til investeringer gjør det mer krevende å drive gård, sier Roxana, som også er veterinær. – Det kan gi bekymringer og helseplager. Dyrevelferd er viktig, men bondevelferden er like viktig. Har bonden det bra, har dyrene det godt. Vi må rett og slett sette mer pris på bøndene.

Tallene viser en negativ utvikling

I en undersøkelse gjort av Agri Analyse for Landkreditt i 2022, oppga 34 prosent av bøndene at bekymringer og depresjon hadde økt de siste årene. Bare fire prosent svarte at plagene hadde blitt mindre.

Tre år tidligere viste en tilsvarende kartlegging at nær halvparten av bøndene opplevde bekymringer eller depresjon. Det betyr at utfordringene har økt – ikke gått ned.

Som rådgiver i Fatland besøker Roxana mange gårder. Hun ser tydelig hvordan hverdagen kan tære på.

– Bondevelferd er alltid i bakhodet hos oss. Vi ønsker å være et faglig og menneskelig støttepunkt. Noen ganger er en god prat eller et smil det som skal til. Og nettverk er viktig. Bønder trenger noen å snakke med som forstår hverdagen.

Kjønn og alder spiller en rolle

Tallene viser også forskjeller mellom grupper:

• 44 prosent av kvinnelige bønder oppgir økte psykiske plager
• 32 prosent av mannlige bønder oppgir det samme

– Kvinner er ofte flinkere til å snakke om det vanskelige. Det kan påvirke tallene, sier Roxana.

Bønder under 45 år oppgir oftere at stress og bekymringer har økt. Roar Gundegjerde peker på investeringspresset som en viktig årsak.

– Mange har store utgifter og mye gjeld. Oppgradering av bygg og utstyr kan fort koste 12–15 millioner kroner. I tillegg er det mye usikkerhet knyttet til regelverk og kvoter. Det gir økonomiske bekymringer.

Regionale forskjeller

Bønder på Trøndelag, Nord-Norge, Sørlandet og Vestlandet rapporterer større økning i bekymringer enn bønder i Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark.

Roar peker på både investeringer og dyrevelferdsansvar.

– På Vestlandet er det mye kjøtt- og melkeproduksjon. Det krever store investeringer. Og ansvaret for dyrene ligger tungt på mange. Det kan røyne på.

I Etne jobber bondelaget aktivt med å styrke fellesskapet.

– Det er blitt et mer ensomt yrke. Før var det mer dugnad og samarbeid mellom gårdene. Nå leies det ofte inn entreprenører, og det blir færre møteplasser. Vi prøver å samle bøndene under «Etnebonden» for å skape samhold.