Oppteken av at me ikkje må hamne i ein ny overskotssituasjon
Det er underskot på kjøtt i Noreg. Reguleringslagera er tømde for alle dyreslag. Likevel er Svein Fatland oppteken av at me ikkje må hamne i ein ny overskotssituasjon. Det vil bli for kostbart for bonden. Men om me kjem der har Fatland ein god plan.
– Det er bøndene som til slutt sit igjen med rekninga for fryselager. Det er ei dyr løysing for bonden og ein lite gunstig måte å handtere overskot på. Me som er i omsetningsleddet, må vera så gode og effektive som mogleg for å halda kostnadene nede. Dette handlar om konkurransekrafta til norske bønder og norsk kjøtt, seier Svein Fatland.
Meinar alvor
Han er tydeleg på at Fatland ikkje ønskjer at marknadsregulator skal fryse inn dyr ved overskotssituasjonar, og vil gjere sitt for at det ikkje skjer.
– Dette er hovudgrunnen til at me byggjer nytt anlegg i Ølen. Dersom det igjen blir overskot, skal me ha kapasitet til å skjere ned og produsere produkter. Det blir billigare for bøndene.
Svein Fatland legg til at Fatland har mange kundar som vil bidra til å få varene raskt ut i marknaden.
– Me må alltid jobbe for økonomien til bonden. Her ser me at dagens system jobbar imot dette. Det tek me no tak i, avsluttar Svein Fatland.
Kva er reguleringslageret i Noreg?
Reguleringslager er eit lager for kjøtt som blir brukt når det blir produsert meir råvarer enn marknaden etterspør. Målet er å jamne ut svingingar i marknaden og sikre stabile prisar for bonden.
Slik fungerer det
- Når det er overskot av kjøtt, kan marknadsregulator bestemme å fryse inn råvarer.
- Per i dag frys vi inn heile skrotter
- Kjøttet blir lagra til marknaden treng meir varer.
- Når det er underskot, kan varer takast ut av lager og seljast i marknaden.
Kven styrer reguleringslageret
- Staten har fastsett ordninga gjennom jordbruksavtalen.
- Marknadsregulator har ansvar for å forvalte lageret.
- For kjøtt er det Nortura som har rolla som marknadsregulator.
Kven betaler
- Kostnadene til lagring blir dekte gjennom omsetningsavgifta.
- Det betyr at det i praksis er bøndene som betaler for reguleringslageret.
Kvifor ordninga er omdiskutert
- Fryselagring er kostbart.
- Det bind kapital over lang tid.
- Dårleg løysning å fryse heile skrottar
- Vanskelegare å skape verdi av råvara blant anna på grunn av at det ikkje er delt opp i deler før innfrysing.
Hold meg oppdatert
Få oppdateringer om priser, frister og nyttig fagstoff direkte fra Fatland. Vi sender deg det som er relevant for bonden, enkelt og oversiktlig.
Sånn, da får du oppdateringer fra oss rett i innboksen.
Ønsker du å registrere en til? Trykk på ‘registrer en til’ og velg de emnene som passer best for vedkommende. Vil du endre hvilke nyheter du mottar? Du kan oppdatere innstillingene via lenken i e-postene fra oss.
