Avregnet kjøttprosent for griseslakt justeres ned


Artikkelen er hentet i sin helhet fra Animalia.no
Kjøttprosenten er en viktig del av avregningsgrunnlaget til svineprodusenten. Likningene for beregning av kjøttprosent blir jevnlig kontrollert, kalibrert og oppdatert. Årets kalibrering med ny metode har ført til at kjøttprosentnivået for gris i Norge justeres ned med 1,5 prosentenheter til 58,4 prosent i gjennomsnitt.
Oppdatert likning for kjøttprosent vil tas i bruk fra mandag 29. juni 2026.
Selv om kjøttprosentnivået justeres ned, forventes det at den gjennomsnittlige avregningsprisen for svineprodusentene vil være stabil. Norsk egg og kjøttråvare vil justere betalingen for kjøttprosent siden det er likningen, ikke grisen, som endrer seg.
Grisen er ikke feitere
Arbeidet som nå er gjort for å gjøre likningene mer presise viser at kjøttprosenten til den norske grisen har vært overvurdert. De oppdaterte likningene gir en mer korrekt beregning av kjøttprosenten til griseslakt. Den nye metoden viser at andelen kjøtt i et slakt er noe lavere enn det som tidligere likninger har anslått. Andelen fett i slaktet er den samme som før selv om de nye likningene, mer korrekt, beregner noe større andel fett.
Grundige nedskjæringsforsøk
Avregnet kjøttprosent blir beregnet med en kjøttprosentlikning, basert på slakterienes måling av spekk- og muskeltykkelse ved hjelp av instrumentene GP7 eller Autofom. Kjøttprosentlikningen blir jevnlig kontrollert av Animalia ved å sammenligne kjøttprosenten beregnet gjennom nedskjæringsforsøk med den slakterimålte kjøttprosenten for de samme slaktene. Hvert femte år gjøres en langt mer omfattende kontroll og oppdatering av likningene.
I 2026 ble 260 griser detaljert skåret ned for å oppdatere kjøttprosentlikningene.
Hvorfor ny metode?
I EU er det nå fastslått at fulldisseksjon av hele grisen er det faglig korrekte grunnlaget som skal brukes for å fastsette kjøttprosent. Derfor vil denne metoden framover bli benyttet for å oppdatere likningene.
Tilsvarende gjøres i andre europeiske land. Dette sikrer at kjøttprosenten måles korrekt og at et slakt får tilsvarende kjøttprosent uavhengig av land og målemetode.
Danmark oppdaterte nylig sine kjøttprosentlikninger på bakgrunn av de nye bestemmelsene, noe som resulterte i en betydelig nedgang i gjennomsnittlig beregnet kjøttprosent.
Slik gjennomføres disseksjon
For å gjennomføre disseksjon, blir griseslakt valgt ut på slakteriet og kontrollert etter bestemte kriterier. De blir så målt med de to målemetodene som brukes i Norge, GP7 og Autofom. Ved Animalias pilotanlegg blir de samme slaktene delt i stykninger og videre dissekert for å skille kjøtt, fett og bein. Alle stykninger og andeler av kjøtt, fett og ben veies nøyaktig. Slik kan den faktiske kjøttprosenten i slaktet bestemmes.
Det tar en godt trent kjøttskjærer én hel dag for å dissekere en halv gris fullstendig. For å få sikre tall, kreves det at mange slakt dissekeres.
Forskjell mellom gammel og ny kjøttprosentlikning
Med ny disseksjonsmetode og nye tall har Animalia laget en ny kjøttprosentlikning. Den nye likningen vil påvirke fordelingen av beregnet kjøttprosent hos gris.
Figuren viser beregnet kjøttprosent på alle griser slaktet så langt i år med gammel og ny likning. Endringen fører til at gris som tidligere i gjennomsnitt fikk 60 i kjøttprosent vil få 58,5 i gjennomsnittlig kjøttprosent.

Med den gamle likningen er de vanligste kjøttprosentene 60, 61 og 62, og disse slaktene utgjør litt over 40 prosent av grisene. Med ny likning vil de vanligste kjøttprosentene være 58 og 59 og vil utgjøre litt under 40 prosent av slaktene.
Kjøttprosenten fra den nye likningen er bedre normalfordelt enn den gamle. Det betyr at den gjennomsnittlige grisen har høyest andel av slaktene.
Selv om ny likning påvirker beregnet kjøttprosent, vil ikke slaktenes reelle kjøttprosent endre seg. Grisene som hittil i gjennomsnitt har fått beregnet en kjøttprosent på 60, skulle egentlig hatt i gjennomsnitt 58,5 i kjøttprosent. En konsekvens av dette er at skjærebedrifter må forvente høyere utbytter fra griser med 60 i kjøttprosent fra 29. juni.
Norsk egg og kjøttråvare vil justere kjøttprosentbetalingen som følge av endringene i kjøttprosentberegningen.
Vil du vite mer?
Andreas jobber med innmelding av dyr og tar imot henvendelser når du melder inn til slakt. Han svarer gjerne på spørsmål og sørger for god flyt mellom bonde og slakteri.
Dyrebilsjåfør
Leiebilsjåfør
Nødslakt og kjøp og salg av livkalv
Torild jobber med innmelding av dyr og tar imot henvendelser når du melder inn til slakt. Hun svarer gjerne på spørsmål og sørger for en god flyt mellom deg som bonde og slakteriet. Har du spørsmål, vet Torild svaret.
Nødslakt Gudbrandsdalen
Anders jobber med innmelding av dyr og tar imot henvendelser når du melder inn til slakt. Han svarer gjerne på spørsmål og sørger for en god flyt mellom deg som bonde og slakteriet.
Inger er rådgiver på småfe og veileder deg i det daglige arbeidet gjennom sesongen. Hun er særlig opptatt av lemming, gode hjelpemidler og hvordan fjøs og buskap kan utnyttes på best mulig måte.
Atle er dyrebilsjåfør, og jobber også med smågrisomsetning i Fatland Oslo. Han er opptatt av dyrevelferd, ansvar og faglig stolthet, og legger stor vekt på trygg håndtering av dyr i den siste etappen før slak
Dag Arve er en engasjert og dyktig rådgiver med ansvar for livdyromsetning av gris og kalv på Jæren. Han tar tak i utfordringer raskt og er et viktig bindeledd mellom Fatland og bonden. Hos Dag Arve får du alltid god hjelp.
Karl Stian jobber med innmelding av dyr og tar imot henvendelser når du melder inn til slakt. Han svarer gjerne på spørsmål og sørger for en god flyt mellom deg som bonde og slakteriet. Har du spørsmål, vet Karl Stian svaret.
Aud Marit jobber med innmelding av dyr og er den du møter når du ringer inn for å melde inn dyr. Hun er også sjef for dyrebilsjåførene på Jæren, og sørger for en god flyt mellom bonde og Fatland. Aud Marit setter bonden først og finner alltid gode løsninger om problemstillinger dukker opp.
Dag har lang erfaring som rådgiver og livdyransvarlig. Han har tett dialog med bonden og legger vekt på dyrevelferd i alle ledd, fra gård til mottak.
Bjørn Magne setter bonden først. Med lang erfaring og god oversikt svarer han på spørsmål, følger opp innmelding av dyr og sørger for at logistikk og samarbeid fungerer i praksis. Målet er alltid å gjøre hverdagen enklere for bonden.
Audun er rådgiver og kontaktperson for storfekjøttkontrollen. Han kan blant annet veilede i fôring og drift og hjelper produsenter som ønsker forbedringer i drifta.
Aksel hjelper nye produsenter, med økonomi og behov for hjelp på ulike områder. Han sørger for å hente inn riktig kompetanse, avhengig av hva saken gjelder.
Veterinær og rådgiver for svin i Fatland. Hun har nesten sju års erfaring som praktiserende veterinær i Rogaland, med bred svinekompetanse. Roxana er opptatt av dyrevelferd og god drift, og jobber tett med bonden for å finne løsninger som ivaretar både dyr og mennesker.
Torger er rådgiver på storfe med fordypet kunnskap om økonomien i drifta. Han veileder deg i planlegging, kostnader, produksjonsresultater og andre forhold som påvirker lønnsomheten på gården.
Solveig er rådgiver på småfe og veileder deg gjennom hele sesongen, fra lemming til lavdrektighet. Hun er tilgjengelig dersom du ønsker gårdsbesøk eller har spørsmål om drift og dyrevelferd.
Siv er rådgiver for storfe, med ansvar for livdyr og avl. Hun gir praktiske råd om drift, fôring, slakt, tilvekst og dyrevelferd, og hjelper deg å finne løsninger som gir god drift og god dyrevelferd. Siv har også et stort fokus på bondevelferd.

Martin Hagengen Tokerud

Bjørn Vestly

Geir Andre Sjursen

Andreas Helgevold
Frode Espeland
Amund Hyseth
Thomas Dehlimarken
Rune Andre Ringen Rognaas
Svein Egil Igletjern
Siri Steinsland
Trond Buer
Øistein Lindstad
Gudbrand Lindstad
Sven Erik Johansen
Kjetil Andre Øyhaugen
Ole Marius Ruud
Martin Hegerland
Lars Magne Stangeland
Bernt Sævereid
Øyvind Thorsen
Raimond Unneland

Leif Terje Kvinnesland
Trond Hagenes
Frode Opheim
Lars Audun Fatland

Steffen Hagenes
Arild Byberg

Preben Tengesdal
Ernst Bollestad

Endre Byberg
Erik Skretting
Per Arne Tengesdal
Tor Harry Hegre
Peder Høyland

Kristian Rønning
Bernard Rønning
Kåre Holte
Ottar Søndenå
Geir Håland
Stein Ove Frøyland
Roald Berentsen

Trine Hansen

Marianne Johansen

Torild Gundersby
Jan Ingar Formo

Olav Anders Helgevold

Inger Hiksdal Øglend

Linda Nilsen

Freddy Rasmussen

Renate Maher

Stine Aggborg

Anne Kristin Osmundsen

Ove A. Sandli

Jorunn Kongshaug

Roar Stentun

Birgitte Brudal

Eirin Johannesen

Jeanette Engstrøm

Tonje H. Nielsen

Per Einar Johansen

Atle Dønnum

Dag Arve Tjøtta

Karl Stian Hustoft

Aud Marit Lunde

Dag Erik Bråthen

Bjørn Magne Stople

Audun Økland

Axel Dønnum

Roxana Mihaela Schomann

Torger Frøyland

Solveig Horve Bergsholm

Siv Undem

Hold meg oppdatert
Få oppdateringer om priser, frister og nyttig fagstoff direkte fra Fatland. Vi sender deg det som er relevant for bonden, enkelt og oversiktlig.
Sånn, da får du oppdateringer fra oss rett i innboksen.
Ønsker du å registrere en til? Trykk på ‘registrer en til’ og velg de emnene som passer best for vedkommende. Vil du endre hvilke nyheter du mottar? Du kan oppdatere innstillingene via lenken i e-postene fra oss.























