Sammen om kontrollprogram mot BRSV og BCoV

Ved å la disse virusene fortsette å spre seg (ukontrollert) i norsk storfepopulasjon, slik som det gjør nå, vil ca. 200 besetninger få klinisk sjukdomsutbrudd hvert år. Dette medfører store kostnader og redusert dyrevelferd. Totalt gir disse virussykdommene produsentene et tap på ca. 150 millioner kr. pr år, ifølge Helsetjenesten for storfe

Store kostnader

Forskning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at ca 40 prosent av alle besetninger (1500 melkekubesetninger) vil bli smittet med virus i løpet av et år fordi antistoff ikke har livslang beskyttende effekt. Kostnader for 200 besetninger som har kliniske utbrudd beregnes til 200 x kr. 200.000 = kr. 40 millioner. Besetninger som blir smittet og ikke får alvorlige kliniske symptomer har ¼ kostnad i forhold til kliniske utbrudd blir dette 1300 besetninger x kr. 50.000 = kr. 65.millioner.

Luftveislidelser og diaré står for ca 75 prosent av helsekortregistreringer hos kalv. Hvert år dør mellom 5.000 – 10.000 kalver av slike sykdommer. Beregnet økonomisk tap vil ligge mellom 25 og 50 millioner kroner pr år.

Nytt nasjonalt kontrollprogram

Beslutningen med å etablere kontrollprogrammet er basert på norsk forskning gjennomført i samarbeid mellom NMBU, TINE, Animalia og Veterinærinstituttet.

Ved å ta kontroll over de viktigste smitteveiene for BRSV og BCoV (livdyromsetning, personell inn og ut av besetningen, samt utstyr) vil det være mulig å få til en betydelig reduksjon av  sjukdommene disse virusene forårsaker.

Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), Tine, Nortura, Geno, Tyr og Den norske veterinærforening går nå sammen om et kontrollprogram der målet er å redusere utbrudd av BRSV og BCoV. Arbeidet blir koordinert gjennom Helsetjenesten for storfe.

Prosjektet finansierer i 2016 oppstartsanalysene for å få en nasjonal status. Tankmelk-analyser er klar for melkeprodusenter. I løpet av høsten får kjøttprodusenter tilsendt utstyr for blodprøver via Animalia.

Det skal da tas blodprøver av fire unge dyr, eldre enn 150 dager, i besetningen. Alle besetninger får tilsendt blodprøveglass, holder, nåler, forhåndsutfylte etiketter, svarkonvolutt og informasjonsskriv. Animalia dekker denne utsendelsen og analysekostandene. Besetningseier avtale med veterinær om uttak av blodprøver og dekke veterinærkostnaden. Når analyseresultatet foreligger vil Fatland kompensere for veterinærutgiftene ved å utbetale kr 1000,- til besetningseier. Dette vil skje automatisk slik at besetningseier trenger ikke å foreta seg noe for å få utbetalt dette beløpet.

Les mer hos Animalia

Steng smitteveiene!

For å lykkes med kontrollprogrammet er det nødvendig at alle involverte tar kontroll over de viktigste smitteveiene for BRSV og BCoV: Omsetning av livdyr, kontroll på personell inn og ut fra besetning og utstyr.

Har du spørsmål, eller trenger råd til smittesikring av besetningen? Kontakt Fatlands rådgiverteam på storfe.

Spørsmål og svar om BRSV og BCoV

Antistoff beskytter ikke mot gjentatt infeksjon

Antistoff mot BRSV og BCoV hos storfe kan påvises i blod og melk livet ut. Men disse antistoffene har dessverre ikke livslang beskyttende effekt. Dyr med antistoff kan bli infisert av virus flere ganger og være smittebærere i perioder. Virus kan derfor sirkulere i antistoff positive flokker. Eneste sikre mål på fravær av virus er fravær av antistoff (grønn status)

Hjelp! Jeg havnet i rød gruppe!

Mange produsenter har havnet i rød gruppe. Hva betyr det? Det betyr at det finnes dyr i besetningen som har vært i kontakt med virus og dannet antistoffer. At vi finner antistoffer i blodprøver, eller i tankmelken,  betyr ikke at det trenger å være virus i besetningen nå. Det er helt uproblematisk å sende dyr til slakt.

Kan jeg selge livdyr hvis jeg havnet i «rød» gruppe?

«Rød» status gir ingen restriksjoner på salg av livdyr. Det er viktig at de som omsetter livdyr vet hvilken smittestatus besetningen din har, dvs om den er rød eller grønn. Dyr fra «røde» og «grønne» besetninger skal ikke stå på samme bil og ha mulighet til å smitte hverandre.

Er du «rød» og skal selge livdyr så anbefaler vi at dyrene dine selges til andre «røde» besetninger.

Er du «grønn» og skal selge livdyr, så anbefaler vi at dyrene dine selges til andre «grønne» besetninger.

Besetninger som bare kjøper livdyr for oppforing til slakt vil ikke være noen smitterisiko for populasjonen.

Hvordan blir jeg grønn?

Hvis blodprøvene, eller tankmelken din, inneholder antistoffer, dvs at du har «rød» status og ønsker å bli grønn så kan du gjøre følgende:

• Ta en samleprøve av 1.laktasjonskyrene dine. Ta melk fra alle 1. laktasjonskyr som opprinnelig kommer fra besetningen. Ikke ta med melkeprøve fra innkjøpte dyr da de kan ha med seg antistoffer fra selgerbesetning. Bland melken godt sammen, og held de over på ett speneprøveglass. Last ned en rekvisisjon hvor du skriver hvilke dyr som inngår i samleprøven. Rekvisisjonen kan lastes ned her. Send prøvene inn til Mastittlaboratoriet i Molde. Pris for en samleprøve er 350 NOK.
• Hvis du vet at du hadde smittsom hoste eller diaré på gården for 1-2 år siden, så ta ut blodprøver av kalver/ungdyr over 180 dager. Ta kun ut blodprøver fra kalver som er født og oppvokst i din besetning. Ikke ta ut blodprøver fra kalver som er innkjøpt da de kan ha med seg antstoffer fra selgerbesetning. Kontakt din praktiserende veterinær og avtal prøveuttak. Send blodprøvene inn til Mastittlaboratoriet i Molde. Pris for prøve er 400 NOK.

Analyseresultat «ukjent»

Produsenter som fikk analyseresultat ukjent får tatt ut tankmelkprøver i september.

Blir det tatt ut nye tankmelkprøver i september?

Nei, kun de produsentene som fikk «ukjent» som resultat får nye prøver.

Jeg mangler side 1 på faktaarket!

Noen fikk dessverre ikke side 1 av faktaarket da det oppsto en feil på trykkeriet, hele faktaarket kan lastes ned her.

Kort oppsummert: Kontroll på BRSV og BCoV i Norge kan oppnås ved:

1. Kartlegge storfepopulasjonen ved å teste tankmelk fra melkebesetninger og blodprøver fra kjøttbesetninger.
2. Holde grønne flokker grønne. De er smittefrie.
3. Røde besetninger følges opp. Røde besetninger som vet at de ikke har hatt smittsom diaré eller luftveisinfeksjon på minst 2-3 år tar ut samleprøve fra 1.laktasjonskyr. Er det 1-2 år siden det var sykdomssymptomer tas blodprøver av ungdyrene
4. Veilede om status og smitterisiko. Etablere stimuleringstiltak – Helsefe (planlagt fra 2017)

Kilde: Helsetjenesten for storfe