DSC00382

Ludvig Vikesdal gir deg oppskriften på gode resultater

Ludvig og Marit Vikesdal kan vise til fremragende slaktedyr, og de er ikke redd for å dele hva som ligger bak suksessen.

Vi møter Ludvig og kona Marit på gården i Bjerkreim en fin mai-dag. Ekteparet er i full gang med dagens gjøremål.

– Yrket er en livstil og en jobb. Det er lite fritid, sier Ludvig med glimt i øyet.

Ekteparet ble Fatland-produsenter da de tok over familiegården til Marit i 1991. Før Ludvig ble bonde, jobbet han med salg i 17 år.

På gården i dag har de rundt 50 sauer og 60 storfe.

– Vi hadde flere dyr før, men vi er blitt gamle, seier Ludvig og ler.

– Hva er det som driver dere?

–  Det er interessen, og så er det gildt å se når dyrene trives og gresset vokser. Premien for arbeidet henter du inn når du får gode slaktedyr.

STOLT BONDE: Ludvig Vikesdal har ingen planer om å trappe ned som bonde, slev om han er over vanlig pensjonsalder. – Jeg vil jobbe så lenge kroppen tillater det.

I april leverte ekteparet fra seg 23 okser på 20,5 måneder, som hadde en snittvekt på 388,3 kilo.

Dyrene ble klassifisert slik:

  • En i R
  • Åtte i R –
  • Ti i O +
  • Tre i O
  • Fettprosenten var tre minus til tre på de fleste.
  • To dyr var Simmental, resten NRF.

GODT BIDRAG: Her ser vi skrotten av okse nummer 1198. Rase NRF. vekt: 446,5 kg. Klasse: R-. Fett: 3. Alder 21 mnd.

– Det er ei god kone som er hemmeligheten. Hun steller så godt med kalvene, sier Ludvig og smiler fornøyd.

Han legger til:

– Jeg har vært heldig. Jeg får kjøpe spedkalver hos naboer. De har fine dyr, og når en starter med et godt emne og en steller det godt, blir resultatet ofte bra. I tillegg må en ha litt is i magen og vente til de er slaktemodne.

Kalvene får melkeerstatning i tillegg til kraftfôr, og silo helt fra starten.

Videre sier han at han gir tre kilo TopLac Nøytral fra Fiskå i hele perioden, og fri mengde silo.

– Idrettsfolk trenger mye proteiner for å bli gode, jeg tenker at det gjelder for oksen også, sier den erfarne bonden.

De gjør det også godt på sau, og har dekningsbidrag som ligger i toppskiktet i kommunen.

– Jeg er opptatt av at sauene skal gå med lamma de får selv, og søyene med firlinger går på beite nær huset. Lammene tilleggsfôres med kraftfôr.

Imponert

Storferådgiver i Fatland, Guro Hansen, er imponert over ekteparet.

– jeg er imponert over tyngde og særlig de gode klassene på NRF-dyrene. Det vitner om godt dyrestell fra start til slutt.

Hun fortsetter:

– De bruker tid på dyrene, og de ser hvert enkelt individ. Han prioriterer å leie hjelp til vedlikehold på gården, slik at han får brukt tid på dyrene i fjøset. Det er i hovedsak der verdiene blir til.

Rådene Guro vil gi til andre er å passe på å gi dyrene en god start, bestemme seg for ett nivå som en vil slakte på, og legge fôrløypa deretter.

– Det kan også lønne seg å følge med på priseløypene, og bestemme slakting deretter om mulig. Dersom en ikke er fornøyd med slaktedyrene i egen besetning: Snakk med rådgiver eller fôringsrådgiver. Vi samarbeider ofte med fôringsrådgivere for å skreddersy løsninger til enkeltbesetninger.

Heier på mellomstore gårder

Ludvig håper at det blir lagt til rette for at flere mellomstore gårder kan drive godt i framtida.

– Vi ser at det blir lagt opp til stordrift, men jeg tenker at stort ikke nødvendigvis betyr bra.

Han tror også stordrift kan bli en belastning for nye og yngre bønder som trør inn i yrket.

– Mange unge skal bygge ut alt med en gang. Da kan gjeldstyngden bli hard og vanskelig å leve med.

Han mener at hans beste tips er å bygge opp gården sakte, men sikkert, stein for stein.

– Det tror jeg er det beste. I tillegg er det lett å glemme de viktige oppgavene i fjøset dersom en har for mange andre ting gående på gården. Dyrestell må alltid komme først, avslutter han.

Ludivg Vikesdal og kona Marit Vikesdal.

( Den første versjonene skreiv vi at Luvdig er 74 år. Det stemmer ikkje, han er 70 år.)