Siste nytt

Tekst og foto: Jørn Grønlund

EIDFJORD: Når sauene skal på sommerbeite, er det ikke alltid veien som er lett å kjøre som teller. Da må både sjåfør, bil og erfaring være på plass. Bli med sjåfør Steffen Hagenes når han frakter sauer til fjells på Vestlandet.

Klokka har så vidt passert to om natta når en lang, fireakslet Scania R 770 dyretransportbil med henger ruller inn i Eidfjord sentrum. Transporten skjer på nattestid for dyrenes skyld: lavere temperatur, mindre støy og færre stopp gir en roligere og tryggere reise. Mørket kan også virke beroligende på dyrene.

– Dyrevelferd er alltid førsteprioritet for oss, sier Hagenes.

Bratt og smalt

Steffen bor i Granvin og har kjørt dyr i området i over ti år. Veien opp Kvamsdalen, den siste etappen på fem kilometer, går opp til 1000 meters høyde og er både bratt og smal – egentlig mer egnet for pickup enn for en 12 meter lang dyretransportbil.

Den første utfordringen er å koble fra hengeren på en grusplass i bygda. Så starter han klatringen oppover med bare bilen.

– Disse veiene er noen av de bratteste jeg kjører på. Ett sekund uoppmerksomhet kan være nok til å miste sidespeilet mot fjellveggen, sier Steffen.

Lastebilen har tre etasjer og plass til 500 sauer og lam. Høyt tyngdepunkt krever ekstra forsiktighet, men moderne utstyr gjør jobben tryggere – spesielt med styrbar bakaksel. Scaniaens 770 hestekrefter gir nok kraft til å holde kontroll selv i de bratteste bakkene.

– Jeg kjører i manuelt gir på slike veier. Da har jeg full kontroll og kan gi gass når det trengs, forklarer Steffen, som manøvrerer seg sakte oppover.

Vant med dyr

Steffen er vokst opp på gård og begynte i Fatland som 17-åring.

– Som 19-åring skulle jeg i førstegangstjeneste, og sjefen, Inge Fatland, skrev anbefaling slik at jeg fikk ta lastebillappen. Etter militæret begynte jeg med nødslakt, og nå kjører jeg bare dyretransport, sier han.

Han legger til:  – Når man kjører levende dyr, må man forstå dem. Da blir lasting og lossing enklere og tryggere. Spesielt når sauene har lam, må vi passe på at alt skjer rolig og uten at dyrene skades, sier han.

Lossing på fjellet

På toppen av veien står sauebonden Kato Frøvik og familien hans klare. De skal drive sauene videre til fots i fem timer innover Hardangervidda til sommerbeitet.

– Steffen er hoffsjåføren vår. Det er en imponerende jobb å frakte dyra til fjells på denne måten. Det krever klokskap, dyktighet – og kanskje litt galskap, sier Kato med et smil.

Når bilen er tømt, setter Steffen kursen nedover igjen for å hente resten av dyrene fra hengeren. Nedkjøringen kan være enda mer krevende enn opp. Han flytter vekten mellom akslingene for best mulig kontroll og bruker frontkameraet for å se hvor nær kanten han kan kjøre.

Vel nede i bygda rygger han bilen inntil hengeren, åpner dører og laster over dyrene med raske og trygge bevegelser. Han smiler og tar seg tid til å sikre at alle dyr er trygge før han setter seg bak rattet igjen.

Sola er i ferd med å stå opp når Steffen starter på en ny tur opp fjellet. Jobben er langt fra ferdig, men han tar det hele med ro. For ham er dette mer enn transport – det er ansvar, erfaring og omsorg for dyrene i hver eneste sving.

Denne artikklen ble først trykket i bladet til Scania. Baldet finner du her.