Den originale Fatlandgården

På gården til Severin Fatland startet historien som senere ble Fatland.

Bestefaren kjøpte eiendommen i 1923. Selgeren utvandret til Amerika og med handelen fulgte en hest og to kyr. Høsten etter var fjøset allerede fullt.

I en håndskrevet historiebok som faren har laget, kan man lese at det fantes flere gårder til salgs i området på den tiden. Størrelse og beliggenhet avgjorde valget. Bestefaren jobbet vinterstid i Oslo, og resten av året på gården. Han fraktet kjøtt med båt til hovedstaden for salg. Slik ble grunnlaget lagt for en bedrift som senere skulle vokse stort.

Da slakteriet Fatland etter hvert ble bygget opp av bestefaren og Severins onkler, valgte Severins far å bli på gården. Han drev fram til 1990 da Severin tok over.

En naturlig arvtaker

Severin var yngst av tre søsken. Storebroren utdannet seg til sivilingeniør, søsteren ble sykepleier. Selv fulgte han bestefar i fjøset og deltok i gårdsarbeidet fra han var liten.

– Jeg hadde lyst, og familien så at jeg egnet meg. Det viktigste var at gården ble i familien, sier han.

Severin overtok som 29-åring. Faren fortsatte å hjelpe i mange år etter.

Egen vei i drifta

Samdrift ble vanlig i landbruket, men Severin ønsket å drive selvstendig. Han ville styre hverdagen og utviklingen på egen måte. Med tiden vokste produksjonen, og han måtte ta nye valg for å sikre framtiden.

Nytt fjøs og tekniske løsninger

For tre år siden bygde han nytt fjøs og tok i bruk melkerobot. Kyrne fikk mer plass og melkeproduksjonen økte. I 2021 leverte 66 kyr rundt en halv million liter melk.

Sønnene er begge involvert. Rasmus, eldstemann og odelsgutt, jobber i Nordsjøen men bidrar hjemme når han kan. Lars Audun jobber i Fatland Ølen og hjelper til etter arbeidstid.

I starten var teknologien krevende å lære. Huskelapper hang tett rundt maskinen til alt satt.

– Jeg måtte bli trygg på systemet. Nå kan jeg det som trengs, og lappene er borte, sier han og smiler.

Dyrene styrer mye selv

Når Severin går i fjøset om morgenen, har roboten ofte allerede melket halvparten av kyrne. På skjermen har han full oversikt. Det tok tid å stole på teknologien, men i dag gir den ro og en enklere hverdag. Rådgivere finnes i bakhånd ved behov.

Fra mai og utover sommeren har kyrne 120 mål kulturbeite. De finner veien selv og sprer seg godt, også i bratte bakker. Dyrene følger faste mønstre og holder hus på naturens premisser.

På låven har Severin også gris, rundt 400 slaktedyr årlig, og 60 sau som sendes til fjells om sommeren. Saueholdet betyr mye for trivselen på gården.

Et arbeid med mening

Gårdsdrift handler for Severin om mer enn økonomi. Det handler om frihet, dyrevelferd og ansvar for neste generasjon.

– Jeg ser på meg selv som en forvalter. Investeringene jeg gjør nå skal gjøre det lettere for de som kommer etter, sier han.

Når Rasmus tar over er ikke bestemt, men muligheten ligger der. Severin åpner gjerne dørene for andre bønder som vurderer omstilling og ny teknologi.

– Bondeyrket har stort potensial for dem som vil satse, sier han.