God dyrevelferd er viktig

– Gode dyrevelferdstiltak må være forankret i forskning, og ikke synsing. Jeg tror bøndene aller mest trenger økonomi til å sette i gang gode dyrevelferdstiltak og tid til å følge dyra tett, mener Tora Vinterli Hoel, som er utdannet veterinær og som i dag jobber som rådgiver i Fatland.

Fatland har nå kommet med sitt innspill til stortingsmeldingen om dyrevelferd som kommer senere i høst. De legger vekt på at tiltak og anbefalinger for bedret dyrevelferd må være forankret i god vitenskapelig forskning.

– Det har vært gjennomført mange gode tiltak i næringa de siste årene, blant annet ved forskriftsfestet dyrevelferdsprogram for svin, som nå også er i gang på storfe, og kommer på småfe i 2023. Resultatene fra dyrevelferdsprogrammet for svin, som trådte i kraft i 2019 og ble forskriftsfestet i juni 2020, viser allerede en positiv utvikling, skriver rådgiver Vinterli Hoel.

De peker også på at tidsfristene rundt denne stortingsmeldingen mulig er for korte til at en får gjennomført en god nok kartlegging av tiltak.

– Konsekvensene av slikt hastverksarbeid vil kunne bli katastrofale både for næringa og dyra. I vårt innspill har vi valgt å konsentrere oss om generelle tema, samt svin, da det har vært mest søkelys på problemstillinger som gjelder denne husdyrarten de siste årene, skriver de.

Svinenæringen i fokus

I sitt innspill til meldingen har Fatland konsentrert seg som svinenæringen, som ofte har vært i fokus når det kommer til dyrevelferd de senere årene. Vinterli Hoel peker blant annet på at utegris er et naturlig nisjeprodukt for mange, men at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng med utegående gris og bedre dyrevelferd.

– Dyrevelferden har absolutt bedret seg de siste årene, det er gjort mye godt arbeid og ikke minst er det satt søkelys på gode holdningskampanjer. Men jeg tror det også bygger seg opp et sterkt skille mellom de som har kunnskap om hvordan dyrene bør ha det, og de som tror de vet hva god dyrevelferd er, mener veterinær og rådgiver Tora Vinterli Hoel.

– Det er mye fokus for tiden på at grisen må ut for å leve et naturlig liv. På en fin solskinnsdag med passende temperatur kan nok dette være fint for grisen, men det er langt flere aspekter som bør inn i vurderingen av utendørs hold av gris. Det er store forskjeller når det gjelder utendørs hold av gris, skriver de i uttalen og peker på faktorer som økt smittepress ute, varierende klima gjennom året og et beiteområde som kan være uoversiktlig for å holde god kontroll på dyra.

Støtter forskingsprosjekt

Fatland mener også man bør utrede økte arealkrav, samt praktiske forhold rundt strø og underlag for grisen, og et styrket avlsarbeid som på sikt også kan ha betydning for bedre dyrevelferd. Andre tema er bedøving og fiksering av purker.

– Forskning på beste bedøvingsmetode er velkomment. En alternativ og bedre metode for CO2-bedøving av gris må imidlertid forankres i grundig vitenskapelig forskning og ta hensyn til alle aspekter ved dyrevelferden og HMS for personell. Per i dag er det imidlertid CO2-bedøving som anses som beste praksis, og det finnes ingen gode alternativer. CO2-bedøving må derfor inntil videre beholdes som beste metode for bedøving av griser, slår Vinterli Hoel fast.

I tillegg kommer de med en kommentar som er rettet mot Mattilsynet og jobben de gjør ute hos bøndene.

– Vi ser at Mattilsynets tolkninger av regelverket, vurderinger og veiledninger spriker betydelig mellom landsdeler, regioner, slakterier og inspektører. Dette gjelder blant annet inspeksjoner ute på gårdene og registrering av USR-koder på slakteriene. Det er særdeles viktig at Mattilsynet er enhetlige, slik at også resultatene er sammenliknbare og kan benyttes på en god måte. Intern kalibrering, kompetansebygging og Mattilsynet som en attraktiv arbeidsplass vil være essensielt for å oppnå et troverdig og sterkt forvaltningsorgan.

Gi bonden bedre lønnsvilkår

Tora Vinterli Hoel sier selv hun heier på dyrevelferden og skulle ønsket at stadig flere fikk direkte kontakt og dermed mer kunnskap med dyr, gårdsdrift og hvordan matproduksjonen henger sammen.

– Jeg tror noe av det viktigste vi kan få til er å gi bøndene gode økonomiske vilkår, slik at det faktisk går an å jobbe som fulltidsbonde. Dette vil trolig gi de mer tid til å observere dyra og se hvordan de har det, i tillegg til at bedre økonomi også gjør det mulig å få plass tilpassinger som sikrer dyrevelferden.