sau

Fagartikkel for sau: «Når nettene blir lange»

Startskuddet for neste års lammekjøtt-produksjon er allerede i gang, om ikke rett rundt hjørnet for de fleste. Med dette menes årets paring, og i denne teksten ønsker vi å redegjør for de viktige faktorene som avgjør en vellykket paringssesong. Det er nemlig slik at når daglengden forkortes, og temperaturen synker, går søyene inn i brunstsyklus. Kunnskap og rutiner gir godt resultat, og vi ønsker å dele de beste tipsene med deg.

Brunstsesong og brunstsymptomer

Fruktbarheten på norske søyer er stort sett veldig god. Denne kommer som et resultat av at dyr med brunstmangel, eller dyr som ikke blir drektige, slaktes ut. Etter mange generasjoner med denne utslaktingen er det avlet frem dyr med god fruktbarhet.

Brunstsesongen og paringssesongen er en relativt kort sesong i saueholdet. Det er først og fremst avtagende daglengde, temperatur og tilstedeværelse av vær som er avgjørende om søyene kommer i brunst. Faktorer som avvenningstidspunkt, fôring og hold er også av betydning.

I løpet av en sesong vil ei søye ha 3-5 brunster om den ikke bedekkes. Vanlig sykluslengde er 16 dager bestående av en synlig brunst i starten og en i slutten av syklusen. Synlig brunst er den perioden søya står for væren, og tillater paring. Det er derfor vanskelig å registrere brunstsymptomer uten bruk av vær. Både i forbindelse med naturlig paring og inseminering anbefales det derfor tilstedeværelse av vær, både for å fremme brunst, men også for å kunne registrere brunstsymptomer.

De mest typiske brunstsymptomene er at væren snuser på søya og løfter overleppen. Den kan også lage små «humrelyder» mens den trenger seg inntil søya. Søya viser at hun er i brunst ved å oppsøke væren og riste på halen. Hun har som regel ett våkent blikk og ørene opp og frem. Dersom væren prøver å ri søya og søya svarer med å huke seg for å urinere, kan det tyde på at hun ikke er i brunst, eller er i en tidlig fase av brunsten. Gi henne tid og prøv igjen neste dag.

Den synlige brunsten varer som regel 30-60 timer. Den er kortest hos yngre dyr, og tidlig og sent i sesongen. Eggløsningen skjer som regel i løpet av siste halvdel av brunsten og varer i 1-2 timer. Det anbefales å sjekke brunst, for eksempel ved å leie væren i flokken minst to ganger om dagen eller å ha væren stånde i binge med snusekontakt. Erfaring viser at det beste tidspunktet for naturlig paring er 12 timer etter at søya står for væren. Lam har oftere kortere brunst og bør derfor pares noen timer tidligere.

Inseminering

Inseminering er i hovedsak kunstig overføring av sæd, utført av seminteknikere (sauebønder med insemineringskurs). Ved inseminering blir frossen sæd ført inn i skjeden ved hjelp av en inseminator, etter opptining. Det er varierende tilslag mellom bruk, men en kan forvente at mellom 60-70 % av søyene som insemineres blir drektige. Riktig valg av inseminasjonstidspunkt er en viktig forutsetning for gode resultater. Det er derfor veldig nyttig å kjenne til brunstsymptomene og brunstsyklusen til den søya som skal insemineres.

Eggløsningstidspunktet spiller sentral rolle i valg av tidspunkt, i og med at eggene bør befruktes straks etter eggløsning. Sædcellene har en begrenset levetid etter at de er plassert i søya og bør derfor legges i skjeden 1-2 timer før forventet eggløsning.

Drektighet

Lengde på drektighet er ca 145 dager for de fleste raser. Den er ofte lengre hos eldre dyr, kortere hos søyer med store kull i tillegg til litt variansjon mellom rasene.

Tabellen viser forventet lammedato regnet ut frå 147 dagers drektighet.

Paringsdato Lammedato
20. november 16. april
30. november 26. april
10. desember 6. mai
20. desmber 16. mai

Omløp

Omløp vil si at søya kommer i ny brunst på tross av paring eller inseminasjon. Det er mange ulike forhold som kan forårsake omløp, men de vanligste er at søya er under- eller overfôra, underernært på mineraler og vitaminer, har skader eller infeksjoner i kjønnsorganene, er i hormonell ubalanse eller forgiftning. Omløp ved inseminering skyldes som oftest feil inseminasjonstidspunktet eller dårlige rutiner av sædbehandlingen.

Ved naturlig paring skal en være obs på at sædkvaliteten forringes dersom væren har vært syk i forkant av paringssesongen. Dersom flere søyer kommer i omløp etter same vær, bør det vurderes å finne ny vær til disse, evt få en veterinær til å sjekke sædkvaliteten på væren som søyene kommer opp etter.

«Mine beste fjøstips» -  Ivar T Kyllingstad

Ivar T Kyllingstad er sauebonde i Gjesdal i Rogaland. Han har 120 vinterfôra spælsøyer og er medlem i vær-ring. Her deler han sine beste tips for paringssesongen:

Rutiner

«Det er viktig å følge godt med på dyra i paringsperioden. Jeg er mye i sauehuset, og sjekker søyene for brunst 3 ganger i døgnet; første gang om morgenen kl 06.00, så på ettermiddag kl 16.00 og siste runde kl 23. Jeg leier væren i ett bånd, og går gjennom bingene med søyer. Da viser det veldig tydelig hvem som er i brunst og bekrefter det jeg allerede har observert når jeg kommer inn i fjøset».

Ivar stopper opp og ser rundt seg. Så begynner han å peke rundt på sauene.

«Den der borte løper, og den blåe der, og den som stikker hodet frem der»

Ivar forklarer hvordan har ser disse tegnene før han har hentet væren: de løfter ørene, ser rundt seg, er nysgjerrige og vifter med halen.

«Noen henger forkle på væren og slipper den løs for å finne sauer i brunst. Jeg har den i bånd og leier den rundt»

Hvordan velger du rett vær til rett søye?

«Jeg er driver aktivt med avl og er med i spæl-ringen i Rogaland. Her har vi et godt utvalg av værer fra ringen som jeg bruker. I tillegg inseminerer jeg ca. 25 søyer årlig. Jeg bruker avlsplanen i Sauekontrollen aktivt, både for å sjekke innavlsgrad og indeks for å finne rett vær til rett søye. De som skal insemineres velges stort sett ut i fra indeks, men jeg sjekker dem først for skavanker eller uønskede egenskaper, som for eksempel dårlig ull. Disse søyene får naturlig paring med en av ringens værer».

Hvordan lykkes du med inseminering?

«Jeg går ofte med væren for å sjekke brunst. I tillegg oppbevarer jeg dunken på en varm plass, slik at det ikke er for kaldt når strået tas ut og gjøres klart. Jeg prøver å være effektiv slik at det ikke går for lang tid fra jeg tar strået ut av dunken til sauen er ferdig inseminert. God hygiene er viktig, så jeg bruker tid på å holde utstyret rent og vasker søya bak før inseminering. På insemineringskurs lærer en masse nyttig!

I fjor fikk jeg tilslag på 19 av 25 inseminerte søyer. Det var jeg godt fornøyd med. De som løper opp igjen blir da naturlig para»

«Jeg vil også anbefale å synkronisere sauene. Det er arbeidsbesparende både på høst og i lamminga om våren».

Har du satt deg egne målsetninger for produksjonen din?

«Ja det har jeg:

  • Alle slaktelam skal oppnå krav til kvalitetslam, Elitelam eller ElitePluss
  • Søyene skal ha gode bruksegenskaper, som gode føtter og god jurhelse. I tillegg ønsker jeg høye indeks-tall
  • Jeg avler ikke mot ett høyt lammetall, men vil gjerne ha to lam i snitt pr. søye. Og så er det viktig at søyene kommer hjem på høsten, med to fine lam»

Til slutt, du har bare spælsauer. Hvorfor?

«Disse sauene har gode morsegenskaper. Det er trivelig å jobbe med søyer som har de gode instinktene på plass. Og så er varigheten på de voksene søyene veldig god».

Vi takker Ivar for at vi fikk besøke han hjemme på gården og ønsker han lykke til videre!