Små skader etter brann ved Fatland Ølen

22. april 2018
Anlegget i Ølen er trolig tilbake i normal drift allerede mandag morgen etter en mindre brann søndag ettermiddag.
Les mer
Bilder årsberetning 2016

Små skader etter brann ved Fatland Ølen

Anlegget i Ølen er trolig tilbake i normal drift allerede mandag morgen etter en mindre brann søndag ettermiddag.

Elektrikere er allerede i gang med å utbedre de begrensede skadene. Det legges opp til at aktiviteten ved Fatland Ølen er i normal drift fra mandag morgen.

Søndag ettermiddag begynte det å brenne i et verksted i kjelleren ved anlegget. Brannårsaken er ennå ukjent, men det er grunn til å tro at brannen startet i det elektriske anlegget.

På grunn av gassbeholdere i anlegget besluttet brannvesenet og politiet å stenge E134 en kort periode. Det ble også varslet evakuering av naboer. Denne evakueringen ble avbrutt da brannen og situasjonen raskt kom under kontroll.

Fikk to menn på døra - har jobbet 35 år i Sauekontrollen

18. april 2018
Det er ikke få småfe- og storfeprodusenter som har snakket med og fått hjelp av Gerd Skjoldal.
Les mer
Skjermbilde 2018-04-18 kl. 13.53.59

Fikk to menn på døra - har jobbet 35 år i Sauekontrollen

Det er ikke få småfe- og storfeprodusenter som har snakket med og fått hjelp av Gerd Skjoldal.

- Jeg stortrives i jobben min og kontakten med mange greie bønder, forteller Skjoldal.

I mars i år var det 35 år siden hun startet som rådgiver i Sauekontrollen. Samtidig har hun hatt Storfekjøttkontrollen i 20 år. Det hele startet tidlig på våren i 1983, da to menn kom på døra hennes.

- John Nymark og Gunnar Sedahl, begge store sauebønder på Askøy, lurte på om jeg ville overta Sauekontrollen etter John. Jeg var i tvil om jeg skulle ta på meg dette, men siden jeg selv drev med sau, fattet jeg interesse.

Den 18. mars i 1983 startet hun opp, lønnet av Askøy Sau og Geit. Etter hvert ble det geografiske området utvidet til Sotra og hun ble ansatt i Vestlandsmeieriet. Senere ble hun ansatt i Fatland Gjestal Ull, etterfulgt av Fatland-slakteriet.

- Sammenlignet med da jeg startet har det vært en enorm utvikling, sier Skjoldal.

Godt verktøy

Sauekontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen og grunnlaget for avlsarbeidet på sau i Norge. Det er i dag over 5.000 medlemmer i Sauekontrollen.

Sauekontrollen er åpen for alle norske saueprodusenter. Produsentene kan selv registrere sine data, eller la en slakterirådgiver som Gerd Skjoldal registrere for seg. Blant det som kan registreres er lamming, høstvekter på lam og værresultater.

Med Sauekontrollen som verktøy kan småfeprodusentene få en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra fødsel til slakting. Bonden kan analysere resultatene i egen besetning og sette seg nye mål.

LES MER: Sauekontrollen - et godt verktøy fra fødsel til slakting

Reddet listene fra ungene

Mye av arbeidet i Sauekontrollen har forandret seg siden 1983.

- Da jeg begynte satt jeg med lange lister som jeg ikke kunne rive fra hverandre, for de skulle leses optisk. Det var for så vidt greit, men ikke når ungene kom løpende inn. Da måtte jeg rope høyt for at de ikke skulle rive papirene i stykker, for de lå fra bordet og utover gulvet.

Det at håndskrevne, analoge tall skulle leses inn optisk ga også andre utfordringer:

- Vi fikk ikke lov til å bruke personlige tall, og måtte skrive inne i en liten firkant, som hadde to prikker. Hvis du skrev tretallet litt skjevt, så ble det til et åttetall i systemet, minnes Skjoldal

- Etter hvert gikk vi over til å bruke en maskin, på størrelse med en kalkulator, som vi sendte inn når vi var ferdig å legge inn opplysninger. Senere gikk vi over til at vi registrerte opplysningene på datamaskin, tok kopi på diskett og sendte inn til Animalia, forteller hun om arbeidsdagene i Sauekontrolen før internettets tid.

Også storfe

Gerd Skjoldal har også 20 år bak seg i Storfekjøttkontrollen, verktøyet som 4.000 norske storfeprodusenter bruker for å få oversikt over dyrene i besetningen, enten de har ammekyr eller fôringsdyr. På samme måte som i Sauekontrollen, blir opplysninger om hvert dyr lagt inn i systemet for å kunne inngå i statistikk som produsentene kan analysere og hente ut.

- Storfe har jeg jobbet med siden Storfekjøttkontrollen startet her i landet i januar 1998, da den ble hentet hjem fra Sverige. Før dette var bøndene med i noe som het Kap, for å få stambokført dyrene sine. I storfekjøttkontrollen startet det med at vi måtte registrere på data, ta ut kopi på diskett, og sende til Animalia. Der ble dataene lest inn og vi fikk en tom diskett tilbake i posten, forteller hun.

I Storfekjøttkontrollen har Gerd Skjoldal i dag 490 medlemmer for alle de tre Fatland-slakteriene, i tillegg til 20 produsenter ved Horns slakteri.

I tillegg til flere tiår med Sauekontrollen og Storfekjøttkontrollen har hun i alle årene også vært med som sekretær på kåringsjå, før hun ble PC-kårer på saueutstillinger og værkåringer.

Norske slakterier er i i Europa-toppen, også innen hygiene

18. april 2018
Fagfolk fra kjøttbransjen, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen oppsummerer forskningsprosjektet Hygenea - risikobasert hygienekontroll i europeiske slakterier.
Les mer
safe image.php

Norske slakterier er i i Europa-toppen, også innen hygiene

Fagfolk fra kjøttbransjen, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen oppsummerer forskningsprosjektet Hygenea - risikobasert hygienekontroll i europeiske slakterier.

Resultater fra prosjektet og erfaringer fra felt ble delt og diskutert på et avslutningsseminar. I sin oppsummering la fagdirektør Ole Alvseike i Animalia vekt på tre forhold;

- Norske slakterier er i Europatoppen når det gjelder hygiene. Tillit mellom sentrale aktører er en viktig suksessfaktor og roller og habilitet må respekteres. Kjøttbransje, Mattilsyn og FoU-miljøer må kommunisere og samhandle rundt slaktehygiene slik at disse forholdene blir ivaretatt, sier Alvseike.

Han får støtte fra seksjonssjef Nina Krefting Aas ved Mattilsynets hovedkontor.

– Det er  viktig at aktørene samhandler for å ivareta både forbruker- og næringshensyn og ønsker å legge til rette for fortsatt innovasjon i slakteribransjen, sier Aas.

Terje Wester, konsernsjef i Fatland, understreket viktigheten av at kompetansen i verdikjeden må brukes til det beste for kvalitet og mattrygghet.

- Dagens seminar viser den store kunnskapen som finnes i FoU, hos myndighetene og i slakteriene. Hygena har vært et vellykket og nyttig prosjekt, sett fra industrien sin side. Det er gledelig å se at vi har de beste slakterne i Europa, og et godt samarbeid med Mattilsynet, forteller Wester.

Professor Eystein Skjerve fra Veterinærhøgskolen NMBU la vekt på at det er viktig å dra med akademiske institusjoners kompetanse.

- For Veterinærhøgskolen må den anvendte kompetanse vi trenger for vår veterinærutdanning utvikles i direkte samhandling med næring og tilsyn. Vi mangler kanaler for denne samhandlingen med Mattilsynet, men det er relativt lett å utvikle - hvis en ønsker det. Det kan være kostbart for samfunnet å ikke gjøre dette, poengterer Skjerve.

Kilde: Animalia.no

FAKTA OM HYGENEA-PROSJEKTET:

  • Hygenea er et treårig prosjekt av Forskningsrådets BIONÆR-program. Prosjektet skal bidra til at målrettet jobbing med slaktehygiene gir maksimal mattrygghet.
  • Hygenea startet opp i 2015 og ble avsluttet 1. kvartal 2018. Animalia AS har vært prosjekteier og samarbeidet med KLF, Fatland AS, Furuseth AS, NoriDane Foods AS, Nortura SA og NHO Mat og Drikke.
  • Åtte norske slakterier og et utvalg slakterier i Tyskland, England, Spania og Danmark har vært med i prosjektet. Hovedfokus er på småfe- og storfeslakting.

Fatland Sandefjord: Pålegg, pølser og annen kjøttmat i lange baner

11. april 2018
På en vanlig produksjonsdag kan det bli laget mellom 16 og 20 tonn pålegg og 14 tonn med pølser ved Fatland Sandefjord.
Les mer
Bilder fra årsberetningen 2017.

Fatland Sandefjord: Pålegg, pølser og annen kjøttmat i lange baner

På en vanlig produksjonsdag kan det bli laget mellom 16 og 20 tonn pålegg og 14 tonn med pølser ved Fatland Sandefjord.

Daglig blir 10 tonn pålegg skåret opp og lagt i 40.000 pakninger på 250 gram. Hadde noen orket å stable disse påleggspakningene oppå hverandre ville påleggstårnet blitt 1.200 meter høyt.

For den som heller vil legge pakningene etter hverandre, blir lengden 5,2 kilometer med påleggspakninger.

Det er mye pålegg!

En av Sandefjords største

Fatland Sandefjord er en stor videreforedlingsbedrift og lager store mengder pølser, pålegg og middagsretter. De 140 ansatte, fordelt på 130 årsverk, jobber på en av Sandefjords største arbeidsplasser.

- Vi har en positiv utvikling. Påleggsproduksjonen økte med 10 prosent i 2017 og vi hadde en bra sommersesong på pølser. Dette har våre ansatte, i alle ledd, en stor del av æren for, sier daglig leder Per Einar Johansen ved Fatland Sandefjord.

Omsetningen ligger på 542 millioner kroner og i 2017 ble det produsert 7.200 tonn foredlede kjøttvarer ved anlegget på Fokserød i Sandefjord.

To nye pakkelinjer er på plass og automatlager og roboter gjør den tunge løftejobben med pakking på paller. De fleste av produktene blir ikke lenger berørt av menneskehender fra de blir produsert og emballert, og til de når butikkhyllene.

Planlegger utvidelse

Nå planlegges en utbygging på 1.500 kvadratmeter grunnflate med lokaler og utstyr for røyking, koking og kjøling. Samt nytt teknisk rom og lager. Utvidelsen kan stå klart våren 2019.

- Vi får da mer kjølekapasitet og legger til rette for ytterligere vekst, sier Johansen som overtok som daglig leder av Fatland Sandefjord høsten 2017.

I tillegg til en utvidelse vil det framover være behov for å oppgradere i nye pakkemaskiner og pakkelinjer. Du har sikkert lagt merke til at matvarene du kjøper ofte er pakket i nye pakninger.

- Matbransjen snur seg fortere rundt en før og vi ser at det skjer mye på emballasjesiden, med nye forpakninger og materialer, sier Johansen.



Aktivitet store deler av døgnet

Gjennom alle døgnets timer er det aktivitet ved Fatland Sandefjord. Ut fra hva som etterspørres av de ulike kjøttproduktene, må det planlegges tilgang på råstoff og arbeidskraft. Utstyr, emballasje og etiketter må gjøres klart. Pakkelinjer, lager og transport må forberedes.

Allerede klokken 05.00 starter dagens farseproduksjon opp, slik at pølsemakerne skal ha noe å starte sin produksjon med. Pakking og ekspedisjon går seks dager i uken nesten hele året.

Både pakking og ekspedisjonen av varer går med to skift for å håndtere kundenes etterspørsel. Om natta utføres vasking og vedlikehold av utstyr i produksjonsanlegget.

Daglig leder Per Einar Johansen ved Fatland Sandefjord.

Fatland med ny kjøttdeigrekord

28. mars 2018
I løpet av ti dager ble det laget over én million kjøttdeigpakninger.
Les mer
kjottdeig1

Fatland med ny kjøttdeigrekord

I løpet av ti dager ble det laget over én million kjøttdeigpakninger.

I løpet av ti produksjonsdager perioden 14. - 25. mars ble det laget og pakket hele 299 tonn kjøttdeig.

- I tillegg ble det laget karbonandedeig og kjøttdeig av svin, slik at den totale produksjonen på Fatlands kjøttdeiglinje i perioden var på nærmere 425 tonn, forteller kjededirektør dagligvare Roar Stentun i Fatland Salg.

Det tilsvarer over én million 400 grams kjøttdeigpakninger (1.062.500 stk)!

I tillegg til enorm etterspørsel og produksjon av kjøttdeig, har Fatland svært godt salg av produkter av lam, sau, svin og storfe.

- Før påske har vi i år solgt 100-125 tonn mer lammeprodukter enn i fjor. Salgsveksten er på 25 prosent, sier kjededirektør Stentun.

Mye smågris tilgjengelig etter påske

22. mars 2018
Fatland har et stort overskudd av smågris tilgjengelig etter påske. På tide å prøve Fatland?
Les mer
Smågris

Mye smågris tilgjengelig etter påske

Fatland har et stort overskudd av smågris tilgjengelig etter påske. På tide å prøve Fatland?

Kontaktpersoner for mer informasjon:

Fatland Jæren: Rolf Gunnar Husveg, tlf. 95 20 77 66, eller send e-post.
Fatland Ølen: Andreas Helgevold, tlf. 98 24 22 02, eller send e-post.

Se gjeldende smågrispriser her