Caucasian veterinarian in protective uniform crouching, holding bottle with cure and preparing to give a shot to ill calf. Stable interior.

Nye helsekrav ved livdyromsetning av storfe

Det omsettes ca. 100. 000 storfe i Norge hvert år. Potensialet for smittespredning med livdyr er derfor stort.

Kilde: animalia.no

Smitte med livdyr påfører hvert år storfenæringa store økonomiske tap og går ut over dyrevelferden. Kjøttbransjen har som målsetting å gjøre omsetning av storfe mer smittesikker.

1. september 2019 innføres nye anbefalinger for omsetning av storfe. Når «klauvstatus» for alle besetninger er etablert i Dyrehelseportalen, vil anbefalingene etter videre arbeid bli Kjøttbransjens retningslinjer.

Hindre spredning av sjukdom

Det er tre sjukdommer vi i dag bekjemper, digital dermatitt (smittsom hudbetennelse i klauvområdet), BRSV (luftveisvirus) og BCoV (diarévirus).

Andre sjukdommer det er viktig å unngå spredning av er smittsom mastitt forårsaket av Str. Agalactiae og andre mastitter. Det er også viktig å ha et system for livdyrhandel som kan hindre smittespredning av nye smittestoff som kommer inn til landet.

Den mest truende bakterien i dag er Mycoplasma bovis. Det er en sjukdom som gir store tap i mange av våre naboland. Den kan gi alvorlig jurbetennelse, lunge- og leddbetennelse.

Hvilke endringer ligger i de nye anbefalingene?

I dag vises både forekomst av klauvsjukdommene og frekvensen av klauvskjæring i kontrollene dersom klauvskjæring og diagnoser er rapportert inn. «Klauvhelsestatus» innføres neste år. Da vil en besetning få enten grønn, gul eller rød klauvhelsestatus. Denne statusen vil vises i Dyrehelseportalen, Kukontrollen og i Storfekjøttkontrollen.

For å ha grønn status gjelder følgende krav:

  • Besetningen beskjærer klauver og rapporterer dette inn. Det skal gjøres enten av klauvskjærer eller av produsenten sjøl. Hvis produsenten sjøl skal utføre klauvskjæringen må denne ha gjennomført nybegynnerkurs i klauvskjæring arrangert fra 2019 eller seinere for å få godkjent rapporteringa som grunnlag for «klauvhelsestatus». I løpet av siste 12 måneder skal du ha skjært minimum det antall kyr som utgjør 90% av antall hunndyr over 2 år. Det vil si at hvis du skjærer en gang og har 20 dyr over 2 år på tidspunktet for klauvskjæring, må minst 18 av dyra beskjæres i klauvboks.
  • Alle klauvlidelser skal rapporteres inn.

  • Det skal ikke ha vært påvist digital dermatitt i besetningen de siste 2 år.

  • Det skal ikke ha vært mer enn 2 tilfelle av klauvspalteflegmone siste 6 måneder.

Den største forandringen dette medfører er at du er rød hvis du ikke har klauvskjæring. Røde besetninger regnes som risikobesetninger og vil ikke kunne selge dyr til andre besetninger med mordyr, kun til reine oppfôringsbesetninger.

I tillegg skal det foreligge dokumentasjon på BRSV og BCoV. Status etter prøvetaking skal være nyere enn 12 måneder. Besetningen kan ha enten grønn eller rød status. Det er ingen restriksjoner på salg av livdyr fra besetninger som er røde for et eller begge virus. Status vises i DHP, Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen.

«Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe» finner du her (pdf).

Livdyrattester

Fra 1. juli i 2018 innførte kjøttbransjen krav om at livdyrattestene skal være på formular fra Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen. Det er en buskapsattest og en individattest (individ stambok i Kukontrollen). Dette gjelder både når dyret følges av veterinærattest og egenerklæring. For besetninger som ikke er med i noen produksjonskontroll skal de samme attestene i PDF-versjon fylles ut. PDF-versjonen finner du her.

Det anbefales at avlsdyr skal undersøkes i klauvboks i forbindelse med skriving av veterinærattest.

Publisert 03.07.2019  kl 19:31

Oppdatert 14.12.2020  kl 12:22

Andre saker