5360f8da-48c9-40cd-9abf-8cfd12aa8fb0

Større trekk for de få uten KSL

Kjøttprodusenter som ikke følger opp internkontrollsystemet KSL, eller har avvik, blir fra 1. april 2018 trukket 20 prosent i oppgjørspris når de leverer dyr til samtlige norske slakterier.

Ny revidert avtale for kjøttbransjen i Kvalitetssystem i landbruket (KSL), ligger på bordet. Oppfølgingen av både bonde og slakteri blir tettere, og konsekvensene strengere. Avtalen trer i kraft 1. april 2018 og er undertegnet av alle slakteriene i Norge og Stiftelsen Matmerk.

88 prosent av norske bønder har kunnskap, holdninger, atferd og dokumentasjon som er gode. Disse bøndene vil ikke merke noen endring med den nye bransjeavtalen. Reglene er som før. Derimot vil avtalen føre til endringer for de 12 prosentene som ikke har internkontrollsystemet KSL i orden. Kjøttprodusenter som ikke følger opp systemet eller har avvik, vil nå få 20 prosent trekk i oppgjørspris når de leverer dyr til slakteriet.

Årsaken er at slakteriene må ha egen varestrøm for kjøtt fra gårder uten KSL. Det medfører ekstraarbeid, økte kostnader for slakteriene og økt omdømmerisiko for felleskapet.

Lik standard og lik tolkning

Den reviderte avtalen skal sikre like standarder på alle slakteriene i Norge.
- Vi er enige om en felles bransjestandard for å revidere produksjonen på gårdsbruket gjennom KSL. Å ha lik tolkning av reglene, lik oppfølging av avvik og likt reaksjonsmønster hos alle slakterier når det er avvik, er viktig. Denne avtalen skal sikre dette, sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF, og fortsetter.

- De fleste kjøttprodusenter skal fortsette sitt daglige gode arbeid. Vi skal fokusere på de 12 prosentene som har en jobb å gjøre. Akkurat som en ballong med ett hull i er nesten hel, så er et kvalitetsstyringssystem som ikke etterleves 100 prosent av svært begrenset verdi. Vårt klare mål er at alle kjøttprodusentene minimum skal følge norske lovkrav. Kjøttprodusenter som har ting på stell, skal slippe regningen for kollegaer som sluntrer unna, poengterer Juul-Hansen.

Skaper tillit

Rolf Gjermund Fjeldheim, direktør for bransje og marked i Nortura støtter dette.
- Vårt samfunnsansvar er å levere trygt norsk kjøtt til forbrukerne. Samfunnet forventer at vi følger reglene myndighetene har laget for dette, blant annet gjennom krav i Matloven. Næringa har valgt å bruke kvalitetssystemet i landbruket som internkontrollsystem. Da er det viktig at vi følger opp våre forpliktelser, sier Fjeldheim, og legger til:
- Avtalen er viktig for å skape tillit til norsk mat og til Nyt Norge-merket.

Forbrukernes tillit

Et kriterium for å få Nyt Norge-garantien er at maten kommer fra en gård som kan dokumentere at lover og regler er fulgt.

- Norsk landbruk har et sterkt omdømme, og norsk kjøtt har gode konkurransefortrinn hos forbruker. Da tåler vi ikke at tilliten til Nyt Norge rokkes ved av at noen få ikke følger regelverket. Jeg er glad for at kjøttbransjen ser verdien i dette, sier adm.dir Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.

Fakta:

  • KSL er det interne kvalitetssystemet i landbruket som sikrer at drifta er i tråd med norske lover.
  • KSL er anerkjent av Mattilsynet og Arbeidstilsynet som nasjonal bransjestandard. Dette er et krav for at produkter kan merkes med Nyt Norge-symbolet.

Endringer i slakteriavtalen:

  • Alle de norske slakteriene har underskrevet.
  • Skal sikre en helhetlig og effektiv dataflyt inn i dyrehelseportalen.
  • Ny kostnadsberegning går fra 3 kroner per kilo til 5 kroner per kilo. Skal dekke at kostanden for kjøtt fra bønder uten KSL-godkjenning må inn i en egen varestrøm.

Kontaktperson KSL i Fatland

Trenger du hjelp eller veiledning med spørsmål omkring KSL? Kan du tenke deg å bli revidert?

Kontakt produsentrådgiver Odd Ingebret Paulsen for god hjelp.
Tlf. 90 10 22 37
Send e-post

Her finner du gode tips til egenrevisjon

Les mer på Matmerk KSL