Siste nytt
Dette må du vite om KSL
02.01.23 Køttprodusenter som ikke følger opp internkontrollsystemet KSL, eller har avvik som ikke er lukket, blir trukket 40 % i oppgjørspris når de leverer dyr til samtlige norske slakterier.
For å gjøre det enklere for bonden å etterleve alle lover, forskrifter og varemottakerkrav som gjelder, har landbruksnæringa opprettet Kvalitetssystem i landbruket, KSL. Gjennom KSL vil også bonden kunne oppfylle myndighetenes krav om internkontroll.
Status for bondens internkontroll av egen produksjon blir tilgjengelig for varemottakere og Mattilsynet ved hjelp av KSL. For at KSL skal fungere og ha troverdighet, gjennomføres det revisjoner utført av uavhengige revisorer engasjert av Stiftelsen Matmerk.
Det er stor oppmerksomhet omkring dyrevelferd i dagens samfunn. Det er dermed svært viktig for næringas omdømme med åpenhet. Det samme gjelder for KSL.
For at KSL skal ha troverdighet kan revisjonene ikke være rene «skrivebordsøvelser». Det aller viktigste i husdyrproduksjoner er tross alt husdyrene! Det er derfor helt essensielt at revisor får adgang inn i husdyrrom under revisjon for å få observere dyrene og oppstallingsforholdene.
Ved å nekte revisor adgang inn til husdyrrom, får ikke revisor gjennomført revisjon og det vil bli å anse som revisjons-nekt, med bortfall av etablert KSL-status og et økonomisk trekk på slakteoppgjøret.
Husdyrprodusenter skal føle seg trygge på å slippe en KSL-revisor inn i husdyrrommet. Det er selvsagt en forutsetning at KSL-revisor forholder seg til de retningslinjer som foreligger for smittebeskyttelse i de ulike typer av besetninger. Revisorene skal kun observere dyrene og skal ikke ha nærkontakt med dyrene på noen måte.
Ny revidert avtale for kjøttbransjen i Kvalitetssystem i landbruket (KSL).
Oppfølgingen av både bonde og slakteri blir tettere, og konsekvensene strengere. Avtalen trer i kraft 1. april 2018 og er undertegnet av alle slakteriene i Norge og Stiftelsen Matmerk.
88 prosent av norske bønder har kunnskap, holdninger, atferd og dokumentasjon som er gode. Disse bøndene vil ikke merke noen endring med den nye bransjeavtalen. Reglene er som før. Derimot vil avtalen føre til endringer for de 12 prosentene som ikke har internkontrollsystemet KSL i orden. Kjøttprodusenter som ikke følger opp systemet eller har avvik, vil nå få 20 prosent trekk i oppgjørspris når de leverer dyr til slakteriet.
Årsaken er at slakteriene må ha egen varestrøm for kjøtt fra gårder uten KSL. Det medfører ekstraarbeid, økte kostnader for slakteriene og økt omdømmerisiko for felleskapet.
Lik standard og lik tolkning
Den reviderte avtalen skal sikre like standarder på alle slakteriene i Norge.
- Vi er enige om en felles bransjestandard for å revidere produksjonen på gårdsbruket gjennom KSL. Å ha lik tolkning av reglene, lik oppfølging av avvik og likt reaksjonsmønster hos alle slakterier når det er avvik, er viktig. Denne avtalen skal sikre dette, sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF, og fortsetter.
- De fleste kjøttprodusenter skal fortsette sitt daglige gode arbeid. Vi skal fokusere på de 12 prosentene som har en jobb å gjøre. Akkurat som en ballong med ett hull i er nesten hel, så er et kvalitetsstyringssystem som ikke etterleves 100 prosent av svært begrenset verdi. Vårt klare mål er at alle kjøttprodusentene minimum skal følge norske lovkrav. Kjøttprodusenter som har ting på stell, skal slippe regningen for kollegaer som sluntrer unna, poengterer Juul-Hansen.
Skaper tillit
Rolf Gjermund Fjeldheim, direktør for bransje og marked i Nortura støtter dette.
- Vårt samfunnsansvar er å levere trygt norsk kjøtt til forbrukerne. Samfunnet forventer at vi følger reglene myndighetene har laget for dette, blant annet gjennom krav i Matloven. Næringa har valgt å bruke kvalitetssystemet i landbruket som internkontrollsystem. Da er det viktig at vi følger opp våre forpliktelser, sier Fjeldheim, og legger til:
- Avtalen er viktig for å skape tillit til norsk mat og til Nyt Norge-merket.
Forbrukernes tillit
Et kriterium for å få Nyt Norge-garantien er at maten kommer fra en gård som kan dokumentere at lover og regler er fulgt.
- Norsk landbruk har et sterkt omdømme, og norsk kjøtt har gode konkurransefortrinn hos forbruker. Da tåler vi ikke at tilliten til Nyt Norge rokkes ved av at noen få ikke følger regelverket. Jeg er glad for at kjøttbransjen ser verdien i dette, sier adm.dir Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.
Fakta:
- KSL er det interne kvalitetssystemet i landbruket som sikrer at drifta er i tråd med norske lover.
- KSL er anerkjent av Mattilsynet og Arbeidstilsynet som nasjonal bransjestandard. Dette er et krav for at produkter kan merkes med Nyt Norge-symbolet.
Endringer i slakteriavtalen:
- Alle de norske slakteriene har underskrevet.
- Skal sikre en helhetlig og effektiv dataflyt inn i dyrehelseportalen.
- Ny kostnadsberegning går fra 3 kroner per kilo til 5 kroner per kilo. Skal dekke at kostanden for kjøtt fra bønder uten KSL-godkjenning må inn i en egen varestrøm.