GuideJaren

Rune har lidenskap for slakterfaget

Formannen på Fatland Jærens slakteavdeling har mer enn 30 år på anlegget.

Formannen på Fatland Jærens slakteavdeling har mer enn 30 år på anlegget.

Rune Dysjaland er nå 62 år, men har ikke begynt å tenke på noen pensjonisttilværelse ennå. Lidenskapen for slaktefaget og gode kollegaer er drivkraften og han stortrives på jobben hos Fatland.

Han startet på anlegget på Hommersåk da Sandnes slaktehus, Stavanger kjøtt og Brødrene Kvia slo seg sammen i 1988. Da Fatland kjøpte og overtok anlegget på Hommersåk i 1989 var det naturlig å fortsette. Rune var slakter og nestformann i slakteavdelingen og overtok som formann i 1991.

GuideJarenAnsvarsområdet til Rune er fra dyret blir lastet av bilen og tatt inn i fjøset, frem til kjøledør (der dyrene henger klar for videre foredling). I tillegg har han ansvaret for alle biproduktene som Fatland Meat videreformidler ut i den store verden.

Han har også det faglige ansvaret for slakteriet.

– Det er viktig at de ansatte holdes oppdatert med sertifikater og kursing ved behov, sier Rune.

På veggen rett utenfor kontoret hans henger det ikke mindre enn 26 innrammede svennebrev. Et synlig bevis på de mange han har veiledet og loset trygt gjennom fagprøve her på Jæren.

– Det er nok godt over 30 stykker totalt, sier Rune. Han har det faglige ansvaret for lærlingene på Fatland Jærens slakteavdeling. – Det er givende å ha ansvar for unge mennesker som er interessert i å lære faget og det er spennende å være læremester, forteller han.

saueflaaing 3

Stortrives

Rune stortrives i jobben sin og synes det er like interessant nå som for 30 år siden. På spørsmål om hva han liker best, trekker han frem det å planlegge, tilrettelegge og å tenke ut nye løsninger for produksjon.

- Det å være med i prosessen med forbedringer og nytenking er veldig kjekt. Det er godt å ha noe å strekke seg etter, sier Rune.

Når hans interesse for faget er så lidenskapelig er det noe som kommer ganske lett i forhold til å finne gode løsninger.

Jobben er viktigst

Han forteller videre at det har vært store endringer innen slaktefaget de siste 20 år. Tidligere var det et mye tyngre arbeid, fysisk, men god planlegging og fine løsninger hjelper for å gjøre arbeidet lettere og mer rasjonelt. I tillegg har regelverket endret seg mye og i flere omganger, sier Rune. Matsikkerheten er på topp og i tillegg må Norge selvsagt følge Europa og EU-reglene.

– Slakteavdelingen består av 31 mann, pluss en lærling, det er det ideelle hos oss. I tillegg leier vi inn ca. 9 personer i sesongene som er mellom august og november, og litt i sommerferien, sier Rune. Slakting foregår selvsagt året rundt så planleggingen av bemanningen er et lite puslespill som Rune liker å holde på med. Han bemanner produksjonslinjene slik at effektiviteten er best mulig.

Fremdeles på slaktelinja

Selv slakter han litt fremdeles og sier at han liker å være med på gulvet.

–Jeg liker det faktisk veldig godt, spesielt saueslaktingen og i tillegg er det godt å holde faget vedlike, forteller Rune. Og det er jo altfor kjekt å holde på til at jeg kan tenke på noen pensjonisttilværelse.

–Jeg aner jo ikke hva jeg skulle gjort med fritiden min, siden jeg ikke har noen spesiell hobby. Jobben min er så morsom at jeg ikke trenger det. Men innrømmer likevel at han har bygget seg en fin garasje og pusser litt på en bil som står inni der.

saueflaaing 5

God arbeidsplass

- Fatland er en skikkelig god arbeidsplass med en fantastisk sjef, Terje Wester, som er en kjernekar og behandler alle likt uansett hvor i organisasjonen de er, ifølge Rune.

Selv har Rune to nestformenn og linjeledere som han skryter av. Det er Arild Mæland, som har vært hos Fatland i 16 år, de siste 8 år som nestformann på såkalt urent område på slakteavdelingen, og Jan Rosseland som har klassifiseringsansvar og i tillegg har ansvar for rent område i slakteavdelingen. Arild Mæland forteller at han er veldig godt fornøyd med å ha Rune som sjef.

–Jeg kunne ikke vært mer fornøyd, og han fortjener ros. Rune er en skikkelig god mann, sier Arild.

– Rune har en spesiell lidenskap for jobben som viser så godt og i tillegg er han en utrolig rettferdig sjef. Jeg tror alle i slaktegruppen ville sagt det samme. – Det kunne vært skrevet en kjempelang liste over alle hans gode kvaliteter og jeg har bare positive ord å komme med, avslutter Arild. Rune blir litt brydd av å høre rosen.

Bra miljø

Det er et godt arbeidsmiljø blant slaktegjengen. De fleste kommer fra Norge, noen fra andre steder i verden.

– Vi leier i tillegg inn folk fra Polen når vi trenger å ha vikarer, sier Rune. Fatland har et opplegg for ansettelse av slaktere i Polen og Rune reiser gjerne selv ned og kjører opptaksprøver for å sjekke at de får gode fagfolk til Jæren. Det kjøres et nokså oppsatt opplegg ved utvelgelsen og det er ofte nok å bare se hvordan en person holder en kniv.

– Likevel, vi må jo teste at de duger, så det er en kvalitetssikring, forteller han.

Familiemann

Rune er gift, har to voksne barn, to barnebarn og ett bonusbarnebarn. Hver morgen kjører han fra Klepp Stasjon for å komme til arbeidsplassen kl 06.

– Jeg må starte slik for å ha alt klart til oppstarten til gruppen kl 06.30 hver dag, sier Rune.

–Jeg har en fast rute og noen rutiner som jeg utfører den første halvtimen slik at slakterne bare kan sette i gang.

Tilbakeblikk

Rune forteller at yrkesvalget nok hadde vært det samme om han hadde valgt igjen. Det er en god følelse.

– Hele livet mitt handler om slakting og utvikling av nye ting til anlegget. –Jeg liker jo skikkelig godt når vi forbedrer oppgaver og kommer med gode løsninger, sier Rune.

Han har vært leder for domsnemnda innen fagopplæringen i Rogaland i 16 år og formann i klagenemnda i 8 år. Rekrutteringsjobben innen faget tar han alvorlig og for alle som tar svennebrev er det viktig å ha gode slaktere som veiledere og dommere på svenneprøven.

Reisevirksomhet

Han har vært med på mye gjennom alle årene i Fatland og det har også blitt en del reiser. En tenker kanskje ikke på det som en mulighet som slakter, men for Rune har det blitt mange turer i forskjellige anledninger.

- Mellom 2007 og 2010 hadde jeg flere perioder i Namibia på et slakteri der Fatland var  medeier. Opplæring av lokalbefolkningen som jobbet på slakteriet var viktig å få på plass. Det tar tid å bli en god slakter og det krever en læremester som har respekt blant de ansatte, sier Rune. Han forteller videre at han endte i lokalavisen der nede i forbindelse med at norsk kompetanse ble viet stor plass i pressen. Rundt 20 av de lokale innbyggerne fikk opplæring av oss, sier han.

Rune har også vært med og revidert en del tyske slakterier. Det er viktig at vi godkjenner leverandører før import av kjøtt. Han har i tillegg vært med og revidert mange norske slakteanlegg.

Kunnskap og løsninger

Rune bidrar gjerne med kunnskap, forslag og ideer. Han forteller om hvordan hudavdelingen gikk fra håndsalting til trommelsalting av skinn som det første slakteriet i Norge. Han var veldig involvert i den prosessen og en skikkelig pådriver for å få trommel på plass.

– Besparelsen for bedriften, økonomisk og i saltbruk, i tillegg til en enorm miljøfordel var drivkraften, sier Rune.

–Dette var litt som et hjertebarn for meg rundt 1995 og jeg holdt også et innlegg under råvaremøte i begynnelsen av 90-tallet om trommelsalting, forteller han. Det var som en revolusjon i bransjen for håndtering av skinn og hud. Det geniale er at saltet brukes igjen og igjen. Gleden ved å få gjennomslag og å se gode resultater er givende på en arbeidsplass. Og Rune har gått utover egen avdeling av og til er det for å få til de gode løsningene for hele bedriften.

- Det handler om folk. Det viktigste er å få inn de rette, avslutter Rune Dysjaland.

Tekst og foto: Anita Hamremoen