Siste nytt

En dyrebilsjåfør må både være en god dyrekjenner, men også en super menneskekjenner.

To General-snusbokser og en nyladet mobiltelefon ligger lett tilgjengelig i midtkonsollen i Scania-dyretransportbilen. Selv om Kong Vinter har inntatt indre Østfold og det fremdeles er lenge til det blir lyst, kjenner Dag Erik Bråthen veiene i hjemkommunen Rakkestad som sin egen bukselomme.

- Det går vel en boks snus til dagen, sier han og smiler mens morgenradioen prøver å vekke resten av Norge.

Bråten er dyrebilsjåfør for Fatland Oslo i Østfold og livdyransvarlig for hele Østlandet. I 31 år har han jobbet for Fatland.

Klokka har passert 07.30 denne vintermorgenen i indre Østfold. Snøen drysser som melis over skog og halmstubb-kledde åkrer som bølger seg gjennom landskapet i Rakkestad.

Første stopp denne dagen er hos Ole-Anders Holmsen, som denne gang har meldt inn fire kyr til slakting. Siden 1995 har Holmsen hatt den franske storferasen Blonde d’Aquitaine (uttales blond de akiten) frittgående ute i sine åpne fjøs, og på jordene som omkranser gården i Rakkestad.

- Dag Erik er grunnen til at jeg leverer til Fatland, skryter Holmsen etter at dyrene er kommet vel om bord bak i bilen og papirarbeidet for mottak av dyrene er gjort.

God med både dyr og folk

Mye har endret seg de siste par tiårene. Også for en dyrebilsjåfør. Selv om dyr fysisk skal ledes og drives inn i bilene, og tunge grinder må løftes og flyttes, er det økt oppmerksomhet rundt farene. Det er ikke ufarlig å håndtere og flytte storfe på flere hundre kilo.

- Arbeidsforholdene nå er mye lettere. Da kunne vi bære én og én smågris på opptil 40 kilo ut i bilene, mens vi i dag på grunn av smittehensyn ikke går inn i besetningene. Storfe ble leid ut enkeltvis, mens de nå drives og lokkes om bord, forteller Bråthen mens han ratter seg silkemykt rund svingene på smale gårdsveier.

Den neste på kjørelista er hos Magne Ringstad som driver med storfe- og griseproduksjon. Med levende dyr i lasten tar Bråthen det ekstra forsiktig over fartshumpene. Bråthen er allerede på telefon med produsenten.

- Du er alene i dag? Da kommer jeg og hjelper deg med dyrene. Er der snart.

Viktige livdyr

Dyretransportsjåfør Dag Erik Bråthen er også livdyransvarlig i Fatland Oslo. Det betyr at han, i tillegg til å hente griser og storfe i Østfold til slakting, farter over hele Østlandet; mellom svenskegrensa, Kongsberg og nordover til Dovre.

Livdyromsetning av kviger, kyr, kalver fôringsdyr, avlsokser og kjøttfe av forskjellige raser blir omsatt gjennom våre kontakter. I dag kjører Bråthen dyretransport i hjemtraktene i Østfold, i morgen skal han besøke produsenter i Østfold før uka avsluttes med flere produsentbesøk i Gudbrandsdalen.

- En dyrebilsjåfør og livdyrformidler må se an dyrene og lese dyrenes signaler. Ingen er like, sier Bråthen.

- Akkurat som med folk?

- Ja!

Lange dager

Dyretransportbilen svinger inn på tunet hos Thor Anders Mellegård. Han er melkeprodusent med 50 kyr og melkekvote på 425.000 liter. I dag skal tre kyr som ikke har fått kalv leveres til slakt.

- Nei, nå må du ikke tulle så fælt da! sier Bråthen

Det er ei litt motvillig ku som får beskjeden. Så går dyret om bord og Bråthen kan lukke grind bak dyrene. I bilen er det plass til 12 store storfe. Med tilhenger dobles antallet, men gjør det vanskeligere å komme fram.

Før kursen settes nordover på E6 og Fatland Oslo på Furuset, er de plass til tre dyr til og turen går innom en produsent på Ås. På Furuset ledes dyrene av bilen, før bilen vaskes og ettermiddagsturen går sørover til Østfold med gris.

Videre vekst

Også for Fatland Oslo var 2017 et vekstår.

- Vi ligger bedre an enn på samme tid i fjor og ønsker å satse videre, sier daglig leder Ståle Fatland.

Ved Fatland Oslos anlegg på Furuset i Oslo planlegges nå en større utbygging og modernisering av slakteridelen.

- Utvidelsen og moderniseringen gjør at vi kan legge til rette for videre vekst og fortsatt god kvalitetssikring av produktene, sier driftssjef Per Øvrebø.


Tekst og foto: Odd Kristian Stokka, kommunikasjonsansvarlig Fatland AS